Avansert søk

38 treff

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

smykke 2

verb

Opphav

fra lavtysk og tysk; beslektet med smyge, opprinnelig ‘la ringer eller klær smyge seg om’

Betydning og bruk

pynte, pryde
Eksempel
  • kirken var vakkert smykket

Faste uttrykk

  • smykke seg med
    flotte seg med
    • Bergen kan smykke seg med ny regnrekord

smykke 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av smykke (2

Betydning og bruk

pynteting til å feste på klesplagg eller bære på seg
Eksempel
  • gå med ringer, armbånd og andre smykker;
  • ha et smykke på jakkeslaget

vikle

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. surre en tråd eller et tøystykke rundt noe (eller av noe);
    Eksempel
    • vikle et lommetørkle rundt dørhåndtaket;
    • vikle tråden på snella;
    • vikle tauet rundt et tre;
    • ha et skjerf viklet rundt hodet;
    • han vikler et håndkle rundt kroppen;
    • legen vikler forsiktig av bandasjen
  2. feste ved at noe blir filtret eller flettet sammen
    Eksempel
    • trådene viklet seg sammen;
    • han vikler fingrene inn i håret sitt;
    • vikle beina rundt en stolpe;
    • vikle hendene inn i hverandre
  3. pakke inn eller ut noe
    Eksempel
    • vikle noen inn i et teppe

Faste uttrykk

  • vikle seg inn i
    • sette seg fast i
      • fisken viklet seg inn i garnet
    • havne i en situasjon det er vanskelig å komme seg ut av
      • vikle seg inn i problemer;
      • de viklet seg inn i lange diskusjoner om merkelige temaer
  • vikle seg ut av
    • komme seg ut av noe en sitter fast i
      • vikle seg ut av noens grep
    • komme seg ut av en knipe
      • det blir vanskelig å vikle seg ut av dette problemet
  • vikle ut
    ta en gjenstand eller lignende ut av noe som omgir den, eller som den er sammenfiltret med
    • jeg prøver å vikle sjokoladen ut av papiret;
    • hun vikler et lite smykke ut av et klede

vikle ut

Betydning og bruk

ta en gjenstand eller lignende ut av noe som omgir den, eller som den er sammenfiltret med;
Se: vikle
Eksempel
  • jeg prøver å vikle sjokoladen ut av papiret;
  • hun vikler et lite smykke ut av et klede

roségull, rosegull

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

legering (2) av gull (1) og metaller med rødlig skjær
Eksempel
  • et smykke med 18 karat roségull

kostelig

adjektiv

Opphav

norrønt kostuligr, fra lavtysk; av koste (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et kostelig smykke
  2. svært morsom
    Eksempel
    • en kostelig historie
    • brukt som adverb
      • more seg kostelig

torshammer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gjenstand formet som hammeren til den norrøne guden Tor
Eksempel
  • en torshammer fra vikingtiden;
  • hun hadde en torshammer i et smykke om halsen

strassmykke, strass-smykke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

smykke med strass

tittel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt titull; av latin titulus, opprinnelig ‘innskrift, påskrift’

Betydning og bruk

  1. navn eller overskrift som kort antyder eller symboliserer innholdet av en tekst, et bilde eller lignende
    Eksempel
    • jeg husker tittelen på boka, men ikke navnet på forfatteren;
    • tittelen på det maleriet sier meg ingenting
  2. betegnelse for en persons stilling eller rang
    Eksempel
    • smykke seg med en fin tittel;
    • ha tittelen ingeniør;
    • en beskyttet tittel
  3. betegnelse som mester innenfor en idrettsgren
    Eksempel
    • forsvare en tittel

sølje

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sylgja

Betydning og bruk

brosje, spenne (1, 3) eller smykke til å feste for eksempel i halsen, på brystet eller på beltet
Eksempel
  • til bunaden fulgte flere søljer