Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

slu

adjektiv

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

polisk

adjektiv

Opphav

gjennom dansk; fra tysk, trolig av politisch

Betydning og bruk

lur, slu, listig, underfundig
Eksempel
  • et polisk smil

listig

adjektiv

Opphav

norrønt listugr ‘klok, staselig’; av list (2

Betydning og bruk

som viser list;
Eksempel
  • et listig knep;
  • hun er smart og listig

kyndig

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt kyndugr ‘slu, listig’; fra lavtysk ‘kjennende’

Betydning og bruk

som har kunnskap;
som er dyktig
Eksempel
  • en kyndig fagmann;
  • kyndig hjelp

jeger

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; jamfør jage

Betydning og bruk

  1. person som driver jakt
    Eksempel
    • han er ivrig jeger og fisker
  2. dyr som jager andre dyr;
    rovdyr
    Eksempel
    • jerven er en slu og var jeger
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: person som vil oppnå eller få tak i noe
  4. infanterist eller kavalerist med spesiell opplæring i skyting, rekognosering og lignende

sluing

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

slu person, luring

sluhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av slu

Betydning og bruk

list (2, lurhet

ful

adjektiv

Opphav

norrønt fúll, egentlig ‘stinkende, uren’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et fult blikk;
    • en ful fyr
  2. Eksempel
    • være ful (på noen)

forslagen

adjektiv

Opphav

av lavtysk vorslan, trolig fra sik vorslan ‘gjemme seg bort’, opprinnelig ‘som forstår å skjule tankene sine’

Betydning og bruk

Eksempel
  • en slu og forslagen fyr

dreven

adjektiv

Opphav

av drive (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • en dreven forhandler, taktiker