Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

skrote

verb

Opphav

fra svensk

Betydning og bruk

lage om til skrot, hogge opp

Eksempel

skrote en bil

skrot

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk ‘snitt, avskåret stykke’, av scroten ‘skjære av, i stykker’

Betydning og bruk

avfall, skrap, rask (1;
som adjektiv:
Eksempel
- det var skrot! – skitt, ille
en mynts bruttovekt