Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

sjenere

verb

Opphav

fra fransk av gêne, egentlig ‘pine’

Betydning og bruk

  1. plage, være til besvær
    Eksempel
    • sjenerer det deg at jeg røyker?
    • trafikkstøyen sjenerer meg mer og mer
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en sjenerende vind ødela hopprennet
  2. være, føle seg forlegen
    Eksempel
    • (ikke) sjenere seg for noe

plage 2

verb

Opphav

norrønt plága, gjennom lavtysk; fra latin

Betydning og bruk

Eksempel
  • varmen plager meg;
  • være plaget av sykdom

Faste uttrykk

  • plage livet av noen
    være til stor sjenanse for noen
    • kritikerne plager livet av henne

gêne, gene

substantiv hankjønn

Uttale

sjeˋne

Opphav

fra fransk; beslektet med sjenere

Betydning og bruk

det å være brydd;
Eksempel
  • være til gêne

sjenanse

substantiv hankjønn

Uttale

-anˊgse

Opphav

se sjenere

Betydning og bruk

  1. det å sjenere seg, forlegenhet, sjenerthet
    Eksempel
    • være plaget av sjenanse
  2. Eksempel
    • være til sjenanse

forulempe

verb

Opphav

fra tysk; av for- (2

Betydning og bruk

antaste, forgripe seg på
Eksempel
  • bli forulempet av fulle folk;
  • jeg ville ikke forulempe henne;
  • han kjenner seg forulempet

blyges

verb

Opphav

norrønt blýgjast

Betydning og bruk

være eller bli blyg;
sjenere seg
Eksempel
  • blyges for andre;
  • blyges ved å be om hjelp

besvære

verb

Uttale

besvæˊre

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘gjøre tung’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han besværet meg ustanselig med sine klager;
    • besvære hukommelsen sin med for mange detaljer
  2. være plaget av, gjøre seg umak med;
    Eksempel
    • besvære seg over noe;
    • besvære seg over dårlig vær;
    • besvære seg med formaliteter