Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 61 oppslagsord

sinn

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. (menneskets indre som sete for) tanker og følelser
    Eksempel
    • guttens sinn var fylt av røverhistorier;
    • få ro i sinnet;
    • være lett, tung til sinnsi godt, dårlig humør;
    • de har ikke noe godt i sinne;
    • være syk på sinnetsinnssyk
  2. Eksempel
    • ha et heftig, følsomt sinn

Faste uttrykk

  • ha i sinne
    ha til hensikt
    • de har ikke noe godt i sinne
  • i sinn og skinn
    både åndelig og fysisk; helt igjennom
  • i sitt stille sinn
    i sine tanker som en holder for seg selv
  • legge seg noe på sinne
    innprente seg, huske på

i sitt stille sinn

Betydning og bruk

i sine tanker som en holder for seg selv;
Sjå: sinn

i sinn og skinn

Betydning og bruk

både åndelig og fysisk; helt igjennom;
Sjå: sinn

legge seg noe på sinne

Betydning og bruk

innprente seg, huske på;
Sjå: sinn

ha i sinne

Betydning og bruk

ha til hensikt;
Sjå: sinn

mottakelig, mottagelig

adjektiv

Betydning og bruk

som lett tar opp i seg eller får noe;
Eksempel
  • et mottakelig sinn;
  • være mottakelig for inntrykk;
  • hun er mottakelig for nye ideer;
  • de var svært mottakelige for infeksjoner

ømfintlig

adjektiv

Opphav

etter tysk empfindlich, av empfinden ‘føle’, med tilknytning til øm

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ømfintlig hud
  2. Eksempel
    • et ømfintlig sinn

utrygghet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • en følelse av utrygghet;
  • barnets sinn ble fylt med utrygghet

usammensatt

adjektiv

Betydning og bruk

ikke sammensatt, enkel
Eksempel
  • et usammensatt ord;
  • et usammensatt sinn

uharmonisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. splittet, urolig
    Eksempel
    • et uharmonisk sinn