Avansert søk

62 treff

Bokmålsordboka 62 oppslagsord

sinn

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. (menneskets indre som sete for) tanker og følelser
    Eksempel
    • guttens sinn var fylt av røverhistorier;
    • få ro i sinnet
  2. indre egenskaper som særmerker en person og bestemmer væremåte og temperament;
    sinnelag, gemytt, natur
    Eksempel
    • ha et følsomt sinn

Faste uttrykk

  • ha i sinne
    ha til hensikt
    • de har ikke noe godt i sinne
  • i sinn og skinn
    både åndelig og fysisk; helt igjennom
  • i sitt stille sinn
    i sine tanker som en holder for seg selv
  • legge seg noe på sinne
    innprente seg, huske på
  • med åpent sinn
    uten å vere forutinntatt
    • møte nye mennesker med et åpent sinn
  • syk på sinnet
    psykisk sjuk
  • til sinns
    med en viss sinnsstemning eller innstilling
    • være lett til sinns;
    • være tung til sinns
  • ute av syne, ute av sinn
    det en ikke ser eller er bevisst på, glemmer en raskt

vegelsinnet, vegelsinna

adjektiv

Opphav

jamfør vegelsinn

Betydning og bruk

ustadig eller skiftende av sinn;

vegelsinn

substantiv intetkjønn

Opphav

av eldre dansk hvegel ‘vaklende, ustadig’

Betydning og bruk

ustadig og skiftende sinn;

vanskelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som skaper problemer;
    ikke lett (2);
    Eksempel
    • de holder på med et vanskelig arbeid;
    • det er et vanskeligere spørsmål;
    • møte sin vanskeligste motstander
    • brukt som adverb:
      • boka er vanskelig tilgjengelig;
      • de har det vanskelig økonomisk;
      • jeg har vanskelig for å uttrykke meg
  2. som ikke er lett å gjøre tilfreds eller omgås med;
    Eksempel
    • ikke vær så vanskelig!
    • hun har et vanskelig sinn;
    • han er i en vanskelig alder

til sinns

Betydning og bruk

med en viss sinnsstemning eller innstilling;
Se: sinn
Eksempel
  • være lett til sinns;
  • være tung til sinns

mentometer

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom svensk, trolig fra nylatin mento-; av latin mens ‘sjel, sinn’ og -meter

Betydning og bruk

instrument til å måle publikumsreaksjon ved at hver enkelt tilhører trykker på en knapp eller lar det være

syn 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sýn

Betydning og bruk

  1. evne til å se;
    Eksempel
    • han har godt syn;
    • synet hennes begynner å bli dårlig
  2. det å se;
    Eksempel
    • jeg ble glad bare ved synet av blomstene
  3. noe som en ser;
    Eksempel
    • det var et trist syn;
    • det var et syn jeg aldri vil glemme
  4. noe uvanlig eller merkelig å se
    Eksempel
    • hun var så vakker at det var et syn
  5. noe som viser seg for ens indre blikk;
    Eksempel
    • store syn åpenbarte seg for henne
  6. øyne;
    ansikt, fjes, åsyn
    Eksempel
    • sola skar i synet;
    • de fløy i synet på hverandre
  7. Eksempel
    • de hadde et annet syn på saken
  8. mulighet til å se;
    Eksempel
    • det var godt syn i dag

Faste uttrykk

  • for syns skyld
    på liksom;
    for at det skal se bra ut for andre
  • få syn for sagn
    selv få se noe som en bare har hørt snakk om
  • komme til syne
    bli synlig;
    komme innenfor synsvidde
  • miste/tape av syne
    miste øyekontakt med;
    glemme ut
    • vi må ikke miste disse viktige ressursene av syne;
    • målet er ikke tapt av syne
  • se seg syn med
    se at en har mulighet til;
    se at det er noen vits i
    • jeg ser meg ikke syn med å sette meg inn i det
  • slippe av syne
    ta øynene fra;
    ikke følge med på
    • jeg tør ikke å slippe dem av syne et eneste øyeblikk
  • ute av syne, ute av sinn
    det en ikke ser eller er bevisst på, glemmer en raskt

affektiv

adjektiv

Opphav

fra latin; jamfør affekt og -iv

Betydning og bruk

som står i forbindelse med sinn eller følelser;

våken, vaken

adjektiv

Opphav

norrønt vakinn

Betydning og bruk

  1. som ikke sover
    Eksempel
    • er du våken?
    • rekke å bli ordentlig våken
  2. Eksempel
    • en våken jente;
    • ha et våkent sinn;
    • ha et våkent blikk for noe

vankelmodig

adjektiv

Opphav

etter tysk vankel; beslektet med vanke

Betydning og bruk

Eksempel
  • et vankelmodig sinn;
  • en vankelmodig person