Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
6 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

sær

adjektiv

Opphav

norrønt sér, opprinnelig ‘for seg, særskilt’, dativ av refleksivt pronomen sik

Betydning og bruk

  1. som skiller seg ut;
    egen, rar;
    spesiell
    Eksempel
    • være sær av seg;
    • ha sære meninger
  2. vanskelig å gjøre til lags;
    mutt, furten
    Eksempel
    • nå må du ikke bli sær
Artikkelside

særs

adverb

Opphav

opprinnelig genitiv av sær

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • avlingen var særs bra i år;
    • være særs uheldig
  2. brukt som adjektiv: spesiell, særmerkt
    Eksempel
    • det var alltid noe særs med dem

Faste uttrykk

  • særs godt
    om eldre forhold: beste skolekarakter;
    forkortet Sg
Artikkelside

særing

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sær (2) person;
Eksempel
  • han er en særing som liker å være for seg selv
Artikkelside

særhet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av sær

Betydning og bruk

avstikkende vane
Eksempel
  • han har sine særheter
Artikkelside

snerpete, snerpet

adjektiv

Betydning og bruk

anstendig på en overdrevet måte;
som lett blir moralsk støtt
Eksempel
  • en snerpete gammel dame;
  • bli oppfattet som snerpete og sær
Artikkelside

eksentrisitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å ligge utenfor sentrum;
  2. det å være sær (1) og original (2, 3);
    Eksempel
    • et uttrykk for indre eksentrisitet
Artikkelside