Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

ruge

verb

Opphav

egentlig ‘sitte sammenkrøpet’

Betydning og bruk

  1. klekke (ut)
    Eksempel
    • ruge (på) eggene;
    • ruge ut kyllinger
    • i overført betydning:
      • ruge ut en listig plan
  2. ligge trykkende (over)
    Eksempel
    • tunge skyer ruget over åsene;
    • mørket ruget over landet
    • ligge, vokte (på)
      • ruge over pengene sine;
      • ruge over, på en hemmelighet

hekke

verb

Opphav

av tysk hecken

Betydning og bruk

om fugl: bygge reir og legge og ruge ut egg
Eksempel
  • vipa hekker opp til vel 1000 moh.

klekke

verb

Opphav

norrønt klekja

Betydning og bruk

  1. bringe fram yngel av egg eller rogn;
    Eksempel
    • klekke egg;
    • klekke ut egg
  2. i overført betydning: pønske ut
    Eksempel
    • klekke ut en lur plan

kuvøse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra fransk , av couver ‘ruge’

Betydning og bruk

lukket, spesialbygd seng for spedbarn som er født for tidlig eller er alvorlig syke
Eksempel
  • ligge i kuvøse

inkubasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av incubare ‘ligge i eller på, ruge ut’

Betydning og bruk

i medisin: et smittestoffs utviklingsprosess i inkubasjonstiden

utruging, utrugning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i overført betydning: det å pønske ut;
det å ruge ut
Eksempel
  • utruging av skumle planer

rugg

substantiv hankjønn

Opphav

av rugge (2 eller beslektet med i dialekter ruge ‘(møkk-)klump’

Betydning og bruk

stort, kraftig menneske eller dyr
Eksempel
  • en svær rugg av en okse

rugekasse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kasse til å ruge i;
i overført betydning: utklekkingsanstalt
Eksempel
  • en rugekasse for radikale elementer

eggvær

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør vær (2

Betydning og bruk

sted der sjøfugl pleier å ruge (og folk kan sanke egg)
Eksempel
  • et fredet eggvær