Avansert søk

48 treff

Bokmålsordboka 48 oppslagsord

reim, rem 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt reim

Betydning og bruk

  1. strimmel av lær eller skinn (med spenne og hull)
    Eksempel
    • bære noe i en reim
  2. endeløst bånd av lær, tekstil eller lignende til overføring av drivkraft

Faste uttrykk

  • ha en reim av huden
    ha en snev av en skavank, svakhet eller lignende
  • kjøre det reimer og tøy kan holde
    gjøre noe så fort redskapen kan tåle
  • skjære brede reimer av ryggen
    straffe noen;
    la noen betale dyrt

reime

verb

Betydning og bruk

feste med reim (1);
knytte (sko)

spenne 2

verb

Opphav

norrønt spenna

Betydning og bruk

  1. spile eller strekke ut
    Eksempel
    • han spenner ut et lerret
  2. trekke sammen;
    stramme
    Eksempel
    • kroppsbyggeren spente musklene
  3. feste med spenne (1, reim eller lignende
    Eksempel
    • sjåføren spenner fast setebeltet;
    • hun spente hesten for sleden;
    • spenne et belte om livet
  4. Eksempel
    • spenne hanen på et gevær
  5. omfavne
    Eksempel
    • spenne om noen med armene
  6. Eksempel
    • spenne vidt;
    • historien spenner over et stort tidsrom;
    • alderen kan spenne fra seks til 30 år
  7. Eksempel
    • spenne sine evner til det ytterste
  8. heve, intensivere
    Eksempel
    • de spente forventningene for høyt

Faste uttrykk

  • spenne av seg
    ta av seg;
    løsne
    • spenne av seg sikkerhetsbeltet;
    • han spenner av seg skiene
  • spenne buen for høyt
    sikte for høyt, overvurdere seg selv
  • spenne inn
    stramme
    • spenne inn beltet
  • spenne på seg
    ta eller feste på seg
    • spenne på seg skiene

spenne 1

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

av mellomnorsk spenni, av spenne (2

Betydning og bruk

  1. liten ramme med bevegelig nål som en fester reim, belte eller lignende med
    Eksempel
    • sko med spenner i
  2. klemme til å feste hår med;
    jamfør hårspenne
    Eksempel
    • en liten jente med spenne i håret

gjord

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt gjǫrð; beslektet med gard (1

Betydning og bruk

  1. belte, bånd eller bred reim til å spenne rundt livet eller buken
  2. bånd rundt kar, bøtte eller lignende

ha en reim av huden

Betydning og bruk

ha en snev av en skavank, svakhet eller lignende;
Se: hud, reim

skulderreim, skulderrem

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

reim på veske eller lignende til å ha over skulderen
Eksempel
  • justerbar skulderreim

skistav

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stav med pigg, trinse og reim for hånden som brukes av skiløpere

elektronisk fotlenke

Betydning og bruk

reim med sender til å feste om ankelen, brukt til elektronisk overvåking av person som soner en dom (som alternativ til fengselsstraff);

kjøre det reimer og tøy kan holde

Betydning og bruk

gjøre noe så fort redskapen kan tåle;
Se: reim