Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

rei

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt reið ‘ridning, ritt’

Betydning og bruk

ridende følge;

re 2, reie

verb

Opphav

norrønt reiða, re (2; samme opprinnelse som rede (4

Betydning og bruk

jamfør rede (4;
gjøre klar, sette i stand
Eksempel
  • re opp en seng

ri 2, ride

verb

Opphav

norrønt ríða

Betydning og bruk

  1. sitte på ryggen av et dyr og styre det framover;
    ferdes på hesteryggen
    Eksempel
    • ri på en hest;
    • ri i galopp
  2. sitte skrevs over noe
    Eksempel
    • ri på gelenderet;
    • ri på båthvelvet
  3. tynge over tid;
    Eksempel
    • jeg tror fanden rir henne;
    • hva er det som rir deg?
  4. seile eller ferdes på sjø eller bølge
  5. dra fordel av
    Eksempel
    • ri på en popularitetsbølge
  6. om hanndyr: stige opp på hunndyr for å gjennomføre paring

Faste uttrykk

  • ikke ri den dagen en saler
    være sen i vendingen
  • ri for anker
    ligge for anker i en storm
  • ri inn
    temme eller dressere hest til ridedyr
  • ri kjepphester
    stadig uttrykke sin (fastlåste) mening om et emne
  • ri noen som en mare
    være en stor plage for noen
    • de økonomiske vanskene red henne som en mare
  • ri paragrafer
    følge loven svært strengt;
    være pirkete og formell;
    jamfør paragrafrytter
  • ri prinsipper
    tviholde på prinsippene sine uten å ta hensyn til andre faktorer;
    jamfør prinsipprytter
  • ri stormen av
    • komme gjennom en storm ved å ligge på været
    • overvinne vanskeligheter
      • ministeren red stormen av

ranger

substantiv hankjønn

Uttale

reiˊndsjer

Opphav

fra engelsk, av range ‘flakke’

Betydning og bruk

  1. nordamerikansk skogvokter eller kommandosoldat
  2. om eldre forhold: jentespeider over 16 år;
    jamfør rover (1