Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

ranke 4

verb

Betydning og bruk

gjøre rank (1);
Eksempel
  • ranke ryggen;
  • han ranket seg
Artikkelside

ranke 5

verb

Opphav

av ranke (1

Betydning og bruk

vokse og slynge seg i ranker
Artikkelside

ranke 6

verb

Uttale

rænˋgke

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

plassere på rankingliste;
rangere
Eksempel
  • hun er ranket som verdens beste kvinnelige utforkjører
Artikkelside

ranke 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. klatrende, krypende eller slyngende stengel
  2. ornament formet som en ranke (1, 1)
Artikkelside

ranke 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lang og smal, opphøyd rad av noe;
rad av planter
Eksempel
  • legge komposten ut i ranker;
  • ranker av vindruer
Artikkelside

ranke 3

substantiv ubøyelig

Opphav

av rank

Faste uttrykk

  • ride ranke
    om barn: ri på kneet
Artikkelside

rank

adjektiv

Opphav

trolig fra lavtysk eller nederlandsk; samme opprinnelse som rak (2

Betydning og bruk

  1. rett, rak;
    rettvokst
    Eksempel
    • en rank skikkelse;
    • ranke trestammer
  2. om båt: høy og smal slik at den lett kan kantre;
Artikkelside

ranking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

rænˊgking

Opphav

fra engelsk; jamfør ranke (6

Betydning og bruk

oppstilling av rangorden eller rekkefølge
Artikkelside

klematis

substantiv hankjønn

Uttale

klemaˊtis

Opphav

av gresk klema ‘(vin)ranke’

Betydning og bruk

flerårig, klatrende hageplante av slekta Clematis
Artikkelside

ride ranke

Betydning og bruk

om barn: ri på kneet;
Se: ranke
Artikkelside
Side 1 av 2