Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

rådig

adjektiv

Opphav

norrønt ráðigr ‘klok’

Betydning og bruk

som kan disponere;
som har råderett
Eksempel
- være rådig over noe
- - egenrådig
  - enerådig
  - selvrådig
som vet eller kan gi råd (4, 2);
rådsnar
- - snarrådig
  - tvilrådig
  - villrådig

tvilrådig

adjektiv

Opphav

jamfør rådig

Betydning og bruk

som er i tvil;

uviss, usikker, rådvill

Eksempel

han var tvilrådig og avventende