Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

pryle

verb

Opphav

av tysk Prügel ‘kjepp, stokk’

Betydning og bruk

slå som straff;

gi juling;

banke (, 4), denge (1)

brukt som adjektiv:
- se ut som en prylt hund

karnøfle

verb

Opphav

av lavtysk karnüffeln, av knüffeln ‘knubbe’

Betydning og bruk

gi en overhaling;

jule

verb

Opphav

samme opprinnelse som gjure ( , opprinnelig ‘denge med reim’

Betydning og bruk

gi juling;

denge (1), pryle

Eksempel

jule noen opp

svolke

verb

Betydning og bruk

pryle med svolk

skrøfte

verb

Opphav

samme opprinnelse som skrifte (; se skrøfterug

Betydning og bruk

i dialekt: skrifte
banke kornnek slik at det modne kornet faller av
banke (2, 3), pryle