Bokmålsordboka
karnøfle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å karnøfle | karnøfler | karnøfla | har karnøfla | karnøfl!karnøfle! |
| karnøflet | har karnøflet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| karnøfla + substantiv | karnøfla + substantiv | den/det karnøfla + substantiv | karnøfla + substantiv | karnøflende |
| karnøflet + substantiv | karnøflet + substantiv | den/det karnøflede + substantiv | karnøflede + substantiv | |
| den/det karnøflete + substantiv | karnøflete + substantiv | |||
Opphav
av lavtysk karnüffeln, av knüffeln ‘knubbe’Betydning og bruk
gi en overhaling;