Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

presenning

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra gammelfransk; av latin praecingere ‘binde om’

Betydning og bruk

vanntett duk brukt til beskyttelse mot regn og sol
Eksempel
  • legge en presenning over båten før regnet kommer
Artikkelside

lik 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lík, fra lavtysk; beslektet med latin ligare ‘binde’

Betydning og bruk

tau sydd fast til kanten av seil, presenning eller flagg
Artikkelside

kapell

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kapella, gjennom lavtysk; fra middelalderlatin capella, diminutiv av capa ‘kappe’, opprinnelig om det rommet der Sankt Martins kappe ble oppbevart

Betydning og bruk

  1. mindre kirke;
    sidebygning i kirke
  2. lite orkester
  3. overbygg av bøyler med presenning på lastebil eller tilhenger
    Eksempel
    • lastebil med kapell
Artikkelside

brannseil, brannsegl

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. utspent presenning som folk kan hoppe ned i fra hus som står i brann;
    Eksempel
    • spenne ut et brannseil;
    • hun kastet seg ut og landet i brannseilet
  2. våt presenning som beskytter hus mot gnister og varme fra en brann
Artikkelside

seil 2, segl 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt segl

Betydning og bruk

  1. stor duk på fartøy som tjener til å drive det fram ved hjelp av vinden
    Eksempel
    • sette, heise seil;
    • være under seil – underveis, på reise;
    • for fulle seil – med alle seil utspent av vinden;
    • berge, minske, reve, stryke seil – ta inn eller minske seilføringen
  2. (ut)spent duk, presenning som brukes for å fange opp noe eller til vern mot noe
    Eksempel
    • brannseil, solseil

Faste uttrykk

  • ha vind i seilene
    også: ha medgang
Artikkelside