Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

pointillisme

substantiv hankjønn

Uttale

poengtiliˊsme

Opphav

fra fransk, av point ‘punkt’

Betydning og bruk

kunstmalerteknikk som går ut på at rene farger settes på lerretet i små punkter, særlig brukt av impresjonistene i 1880- og 1890-årene
Artikkelside

poeng

substantiv intetkjønn

Uttale

poenˊg

Opphav

av fransk point; fra latin

Betydning og bruk

  1. tallverdi brukt til måling og gradering
    Eksempel
    • få 100 poenger i pilkast;
    • mangle to poenger på å komme inn på skolen;
    • reallønnen steg to poenger;
    • taleren skåret mange poenger
  2. vesentlig eller slående moment;
    hovedsak, kjerne
    Eksempel
    • poenget er at politikken er forandret;
    • en vits uten poeng

Faste uttrykk

  • dele poeng
    i idrett: spille uavgjort
  • tape på poeng
    tape ved å ha oppnådd færrest poenger (i idretter som boksing og bryting)
  • vinne/seire på poeng
    vinne ved å ha oppnådd flest poenger (i idretter som boksing og bryting)
Artikkelside

pointer

substantiv hankjønn

Uttale

påiˊnter

Opphav

fra engelsk, av point ‘peke på’

Betydning og bruk

korthåret engelsk fuglehund
Artikkelside

embonpoint

substantiv intetkjønn

Uttale

ambångpoenˊg

Opphav

av fransk en bon point ‘i god stand’

Betydning og bruk

det å være fyldig, i godt hold
Artikkelside