Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
70 treff

Bokmålsordboka 70 oppslagsord

plage 2

verb

Opphav

norrønt plága, gjennom lavtysk; fra latin

Betydning og bruk

Eksempel
  • varmen plager meg;
  • være plaget av sykdom

Faste uttrykk

  • plage livet av noen
    være til stor sjenanse for noen
    • kritikerne plager livet av henne
Artikkelside

plage 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt plága, gjennom lavtysk; fra latin ‘hogg, slag’

Betydning og bruk

noe eller noen som er årsak til lidelse
Eksempel
  • gikta var hans store plage;
  • hun er en plage for sine omgivelser

Faste uttrykk

  • død og plage
    brukt for å uttrykke ergelse
Artikkelside

seigpine

verb

Opphav

av seig

Betydning og bruk

  1. pine lenge (før avlivning)
    Eksempel
    • katten seigpiner byttet sitt
  2. holde i uvisse;
    plage over lengre tid før et svar, løsning eller lignende
    Eksempel
    • myndighetene seigpiner næringen
Artikkelside

en pest og en plage

Betydning og bruk

svært plagsom;
Se: pest
Eksempel
  • alt papirarbeidet er en pest og en plage
Artikkelside

plage livet av noen

Betydning og bruk

være til stor sjenanse for noen;
Se: plage
Eksempel
  • kritikerne plager livet av henne
Artikkelside

død og plage

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke ergelse;
Se: plage
Artikkelside

leite på

Betydning og bruk

plage, slite, være slitsom;
Se: leite
Eksempel
  • trafikkstøy leiter på mange mennesker
Artikkelside

renne ned dørene hos

Betydning og bruk

plage med stadige besøk;
Se: dør
Eksempel
  • naboungene renner ned dørene hos oss
Artikkelside

selvpisking, sjølpisking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å piske seg selv;
det å plage eller straffe seg selv fysisk eller psykisk
Artikkelside

selvplaging, sjølplaging

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å plage seg selv;
Artikkelside
Side 1 av 7