Avansert søk

32 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

piano 1

substantiv intetkjønn

Uttale

piaˊno

Opphav

i betydningen ‘klaver’ kortform av pianoforte; i betydningen ‘musikkstykke’ av piano (2

Betydning og bruk

  1. strengeinstrument med stående strenger der lyden blir laget ved at hamrer slår på strengene ved hjelp av tangenter;
    jamfør klaver og flygel (2
  2. del av musikkstykke som spilles piano (2, 1)

piano 2

adverb

Uttale

piaˊno

Opphav

fra italiensk; av latin planus ‘jevn’

Betydning og bruk

  1. i musikk: svakt, dempet;
    forkortet p
  2. rolig, langsomt

Faste uttrykk

  • ta det piano
    ta det rolig
    • jeg har tatt det helt piano i dag

tangent

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; av latin tangens

Betydning og bruk

  1. tast på et instrument
    Eksempel
    • slå på en tangent;
    • tangentene på et piano
  2. i matematikk: rett linje som berører en kurve eller flate i ett punkt

ta det piano

Betydning og bruk

ta det rolig;
Se: piano
Eksempel
  • jeg har tatt det helt piano i dag

stemme 2

verb

Opphav

av stemme (1

Betydning og bruk

  1. avgi stemme (1, 3) ved valg eller avstemming
    Eksempel
    • stemme på et politisk parti;
    • stemme med de borgerlige;
    • stemme for et forslag
  2. få musikkinstrument til å klinge harmonisk;
    Eksempel
    • stemme gitaren;
    • stemme et piano
  3. bringe i en viss sinnsstemning
    Eksempel
    • situasjonen stemmer til alvor
    • brukt som adjektiv:
      • være vennlig stemt
  4. være i samsvar med noe;
    være riktig
    Eksempel
    • det du sier, stemmer ikke;
    • regnestykket ditt stemmer;
    • målene stemmer ikke
  5. uttale en språklyd med svingende stemmebånd
    • brukt som adjektiv:
      • ‘b’, ‘d’, ‘g’ er stemte lyder, ‘p’, ‘t’, ‘k’ ustemte

Faste uttrykk

  • stemme i
    sette i med (å synge eller spille)
  • stemme ut
    utelukke fra videre deltakelse
  • være stemt for
    foretrekke

pianist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som spiller piano

Faste uttrykk

  • ikke skyte på pianisten
    ikke kritisere noen som bare utfører ordre

mester

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt meistari, gjennom lavtysk og gammelfransk, fra latin; samme opprinnelse som magister

Betydning og bruk

  1. rettleder eller lærer i noe
    Eksempel
    • knele for sin herre og mester
  2. selvstendig håndverker med mesterbrev
    Eksempel
    • lærling, svenn og mester
  3. person som er svært dyktig i noe;
    en som er best i noe;
    Eksempel
    • øvelse gjør mester;
    • være en mester på piano;
    • hun er en mester til å fortelle;
    • bli norsk mester på 800 m
  4. brukt som etterledd i sammensetninger: person som leder eller har oppsyn med noe

Faste uttrykk

  • være mester for
    være opphavsperson til;
    greie
    • hun var mester for den spesielle skiferpeisen

lære 3

verb

Opphav

norrønt læra

Betydning og bruk

  1. gi kunnskap i noe;
    undervise;
    øve opp i
    Eksempel
    • lære barna å lese;
    • hun lærte ham å sykle;
    • de har lært barna sine tålmodighet
  2. tilegne seg kunnskap om eller ferdighet i noe;
    gradvis bli i stand til å gjøre eller forstå noe;
    erfare
    Eksempel
    • lære alfabetet;
    • hun har lært å spille piano;
    • jeg vil lære meg fransk;
    • ha lett for å lære;
    • ha tungt for å lære;
    • lære av feilene sine;
    • hun sprang av sted det forteste hun hadde lært;
    • hun lærte seg å leve med sykdommen
  3. hevde som en sannhet;
    forkynne
    Eksempel
    • dualismen lærer at mennesket er delt i to deler

Faste uttrykk

  • jeg skal lære deg!
    jeg skal få deg til å slutte;
    du skal få straff
    • jeg skal lære deg å drive ap!
  • lære av med
    venne av med
  • lære bort
    formidle kunnskap eller ferdighet til andre
    • han lærte bort et knep
  • lære fra seg
    formidle egne kunnskaper og ferdigheter til andre
    • han er flink til å lære fra seg
  • lære opp
    øve opp;
    gi opplæring;
    utdanne
    • lære opp nye medarbeidere;
    • hun lærer elevene opp til å bli tolerante
  • lære seg til
    venne seg til;
    øve seg i
    • hun har lært seg til å stole på magefølelsen
  • lære å kjenne
    bli kjent med;
    gjøre seg kjent med

lyst

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt lyst

Betydning og bruk

  1. trang til eller ønske om å få eller gjøre noe som gir glede eller tilfredsstillelse
    Eksempel
    • lyst på sjokolade;
    • ha lyst til å spille piano;
    • følge lystene sine;
    • sanselige lyster;
    • har du lyst, har du lov
  2. seksuelt begjær
    Eksempel
    • vekke lyst;
    • ha nedsatt lyst
  3. Eksempel
    • boka var en lyst å lese;
    • synge av hjertens lyst

Faste uttrykk

  • hver sin lyst
    brukt for å uttrykke at en synes det andre foretrekker, er merkelig
  • med liv og lyst
    med kraft og iver
    • ta fatt på arbeidet med liv og lyst

klaver

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra latin , nydanning av clavis ‘tangent’, opprinnelig ‘nøkkel’

Betydning og bruk

felles betegnelse for strengeinstrument med klaviatur, særlig om piano (1, 1) eller flygel (2

Faste uttrykk

  • trampe i klaveret
    dumme seg ut, være taktløs