Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

peke på

Betydning og bruk

gjøre oppmerksom på;
Se: peke
Eksempel
  • partiet peker på at klimagassutslippene fortsetter å øke

problematisere

verb

Betydning og bruk

peke på problemer eller vanskelige spørsmål i forbindelse med noe;
framstille som problem
Eksempel
  • problematisere grunnleggende verdier i samfunnet;
  • boka problematiserer forholdet mellom politikk og moral

pointer

substantiv hankjønn

Uttale

påiˊnter

Opphav

fra engelsk, av point ‘peke på’

Betydning og bruk

korthåret engelsk fuglehund

pekestokk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lang, tynn stokk til å peke på tavle eller lignende med

pekebok

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bildebok for barn, med tegninger til å peke på

peke

verb

Opphav

beslektet med pigg (1

Betydning og bruk

  1. rette finger, stokk eller lignende mot noe
    Eksempel
    • den lille jenta peker på gravemaskinen
  2. være rettet mot noe
    Eksempel
    • tuppen på kvisten pekte rett ned;
    • pila pekte oppover

Faste uttrykk

  • peke på
    gjøre oppmerksom på;
    påpeke
    • partiet peker på at klimagassutslippene fortsetter å øke
  • peke seg ut
    bli lagt merke til;
    stå i en særstilling
    • spillere som peker seg ut;
    • metoden har pekt seg ut som spesielt effektiv
  • peke ut
    velge ut;
    utpeke (1)
    • peke ut en etterfølger

pirk 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å peke på (uvesentlige) detaljer;
    smålig kritikk

motto

substantiv intetkjønn

Opphav

fra italiensk, av senlatin muttum ‘mumling’; jamfør fransk mot ‘ord’

Betydning og bruk

  1. ord eller setning som gir et fyndig uttrykk for det en person, forening eller lignende arbeider for;
    slagord, valgspråk, parole
    Eksempel
    • speidernes motto er ‘Vær beredt!'
  2. sentens, fyndord eller sitat brukt som overskrift til en bok eller et kapittel for å peke på hovedideen;
    stikkord som kjennetegn på et kunstverk som blir sendt inn til en konkurranse

markant

adjektiv

Opphav

fra fransk; jamfør markere

Betydning og bruk

som utmerker seg tydelig;
Eksempel
  • et markant standpunkt;
  • en markant personlighet;
  • peke på markante trekk i utviklingen

krønike

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som kronikk

Betydning og bruk

  1. eldre historisk framstilling som bare beskriver hendelsene etter rekkefølgen i tid uten å peke på årsakssammenhenger
  2. eventyrlig, legendarisk fortelling