Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

panteisme

substantiv hankjønn

Uttale

utt -te-isˊme

Opphav

nydanning av pan- og teisme

Betydning og bruk

religiøs og filosofisk oppfatning som går ut på at Gud og naturen er ett, Gud er og fins i alt eksisterende

monoteisme

substantiv hankjønn

Uttale

monote-isˊme

Opphav

gjennom fransk, fra gresk; jamfør mono- og teisme

Betydning og bruk

tro på en eneste, personlig gud;
til forskjell fra panteisme og polyteisme

teisme

substantiv hankjønn

Uttale

te-isˊme

Opphav

fra fransk; av gresk theos ‘gud’

Betydning og bruk

filosofisk og religiøs oppfatning som regner med en personlig gud som står utenfor verden, men er aktiv i den likevel;
motsatt panteisme