Bokmålsordboka
panteist
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en panteist | panteisten | panteister | panteistene |
Uttale
pante-isˊtBetydning og bruk
person som tror at det guddommelige fins i alt som er;
tilhenger av panteisme