Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

opponere

verb

Opphav

fra latin ‘sette opp imot’

Betydning og bruk

  1. si imot, komme med innvendinger
    Eksempel
    • opponere mot et synspunkt;
    • hun opponerer alltid
  2. opptre som opponent ved doktordisputas
    Eksempel
    • de som ønsker å opponere fra auditoriet, må gi melding om dette til disputasens leder

Faste uttrykk

  • opponere ex auditorio
    opponere ved doktordisputas uten å være oppnevnt som opponent

opponent ex officio

Betydning og bruk

person som er oppnevnt av universitetet til å opptre som kritiker av doktoravhandling ved en doktordisputas;
jamfør opponere (2);

opponent ex auditorio

Betydning og bruk

person som opponerer fra tilhørerplass;
jamfør opponere (2);

ta til motmæle

Betydning og bruk

protestere, opponere;

opponent

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av opponere

Betydning og bruk

  1. person som kommer med innvendinger;
    motstander (i diskusjon)
  2. person som ved en doktordisputas går kritisk gjennom doktorandens avhandling
    Eksempel
    • første og andre opponent i disputasen

Faste uttrykk

  • opponent ex auditorio
    person som opponerer fra tilhørerplass;
    jamfør opponere (2)
  • opponent ex officio
    person som er oppnevnt av universitetet til å opptre som kritiker av doktoravhandling ved en doktordisputas;
    jamfør opponere (2)

motsette

verb

Faste uttrykk

  • motsette seg
    sette seg imot;
    prøve å hindre;
    opponere mot
    • han motsatte seg fengsling

motmæle

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør mæle (2

Betydning og bruk

ytring mot noe;
innvending, motsigelse (1)
Eksempel
  • ikke godta noe uten motmæle

Faste uttrykk

  • ta til motmæle
    protestere, opponere

ex auditorio

adverb

Opphav

fra latin; jamfør auditorium

Betydning og bruk

fra auditoriet, fra tilhørerplassen

Faste uttrykk

  • opponere ex auditorio
    opponere ved doktordisputas uten å være oppnevnt som opponent

opponere ex auditorio

Betydning og bruk

opponere ved doktordisputas uten å være oppnevnt som opponent;

motsette seg

Betydning og bruk

sette seg imot;
prøve å hindre;
opponere mot;
Eksempel
  • han motsatte seg fengsling