Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

opphøre

verb

Opphav

fra tysk ‘stanse og løfte hodet for å høre’

Betydning og bruk

Eksempel
  • la alle stridigheter opphøre;
  • da hun forsvant, opphørte alt som var trygt
Artikkelside

opphør

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk; av opphøre

Betydning og bruk

  1. midlertidig stopp;
    Eksempel
    • snakke uten opphør
  2. det at en tilstand holder opp;
    Eksempel
    • på grunn av forretningens opphør skal hele varebeholdningen selges ut
Artikkelside

tre ut av kraft

Betydning og bruk

opphøre å gjelde (fra en dato);
Se: tre
Artikkelside

tre 3

verb

Opphav

lavtysk treden; beslektet med trå (4

Betydning og bruk

  1. bare i forbindelse med preposisjon eller adverb: bli virksom, gjøre gjeldende
    Eksempel
    • han trer i tjeneste den 1.;
    • senere trådte hun inn i tjeneste igjen
  2. i forbindelse med preposisjon eller adverb: komme, bevege seg, også i overført betydning
    Eksempel
    • syntetiske stoffer har i stor utstrekning trådt i stedet for ull og silke;
    • hun trådte i spissen for firmaet;
    • forurensningsproblemet trer i forgrunnen i debatten;
    • de trådte i forbindelse med hverandre per brev;
    • debutanten har nølt lenge med å tre fram offentlig;
    • han bestemte seg til å tre ut (av styret);
    • hun trådte tilbake (fra sin stilling) før aldersgrensen;
    • hun bad dem tre inn i salongen

Faste uttrykk

  • tre av
    i militærspråk: forlate, oppløse geleddet
  • tre i kraft
    bli gjort gjeldende (fra en dato)
    • loven trer i kraft 1. oktober
  • tre inn
    • komme, stige inn
    • militærstell: forlate geleddet og gå inn i forlegningen
  • tre sammen
    om styre, utvalg eller lignende: møtes og utøve sin funksjon
  • tre støttende til
    hjelpe til
  • tre ut av kraft
    opphøre å gjelde (fra en dato)
Artikkelside

stå for fall

Betydning og bruk

måtte falle;
måtte opphøre;
Se: fall
Artikkelside

fall 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt fall; jamfør falle (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et stygt fall;
    • fall fra hesteryggen
  2. det å bli styrtet eller avsatt;
    det å bli erobret;
    det å dø eller bli drept
    Eksempel
    • Warszawas fall;
    • Napoleons fall;
    • regjeringens fall
  3. det å synde;
    jamfør syndefall
    Eksempel
    • fall og oppreisning
  4. slaktet eller felt dyr
  5. forskjell i høyde nedover;
    Eksempel
    • naturlig fall;
    • et fall på fem meter;
    • et fall på 1 : 20
  6. Eksempel
    • fall i kursen
  7. tau eller talje til å heise og fire seil, bom og lignende med
  8. grunne som det bryter hardt på
    Eksempel
    • fluer og fall
  9. Eksempel
    • i så fall;
    • i motsatt fall;
    • i beste fall er jeg hjemme før lunsj

Faste uttrykk

  • i hvert fall
    i alle tilfeller
    • min feil er det i hvert fall ikke
  • knall og fall
    dundrende nederlag;
    fiasko
    • det endte med knall og fall
  • stå for fall
    måtte falle;
    måtte opphøre
Artikkelside

uopphørlig

adjektiv

Opphav

av opphøre

Betydning og bruk

som er uten stans, uavlatelig
Artikkelside

stanse 2

verb

Opphav

av foreldet stande med betydning ‘stå stille’

Betydning og bruk

  1. slutte å bevege seg, stoppe, stane
    Eksempel
    • klokka stanset;
    • bussen stanset ved holdeplassen;
    • stanse opp
  2. få til å stoppe
    Eksempel
    • stanse en på gata;
    • stanse en maskin;
    • ikke la seg stanse
    • bringe til opphør
      • banken stanset alle utbetalinger
Artikkelside