Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

mynt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mynt, gjennom gammelengelsk og lavtysk; fra latin moneta ‘mynt(verksted)'

Betydning og bruk

  1. stemplet metallstykke som brukes til betaling
    Eksempel
    • samle på mynter;
    • prege mynt
  2. side av en mynt som viser verdien;
  3. Eksempel
    • gangbar mynt;
    • betale med klingende mynt;
    • mynt, mål og vekt;
    • utenlandsk mynt
  4. sted der det blir laget mynter

Faste uttrykk

  • gi igjen med samme mynt
    gi igjen med de samme midlene som blir brukt mot en selv;
    gi svar på tiltale
  • kaste mynt og krone
    avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp
  • slå mynt på
    tjene på eller ha fordel av noe
    • partiet prøvde å slå mynt på tragedien for å sikre seg flere velgere
  • svare med samme mynt
    svare med de samme midlene som blir brukt mot en selv;
    gi svar på tiltale
Artikkelside

mynte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin ment(h)a, av gresk minthe; jamfør mentol

Betydning og bruk

plante med krydderlukt av slekta Mentha i leppeblomstfamilien
Artikkelside

lek 2

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet Aleksander den store, som er avbildet på mynten

Betydning og bruk

myntenhet i Albania
Eksempel
  • 1 lek = 100 qindarka
Artikkelside

guinea

substantiv hankjønn

Uttale

ginˊni

Opphav

fra engelsk; etter navnet på landet Guinea, der gullet til mynten kom fra

Betydning og bruk

eldre engelsk gullmynt verdt 21 shilling
Artikkelside