Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

munning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk; jamfør munne

Betydning og bruk

  1. ytterste eller nederste del eller ende, særlig av elv, fjord eller dal;
  2. ytre ende av et rør, særlig av løp på skytevåpen
    Eksempel
    • munningen på en revolver

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Betydning og bruk

  1. leppene og åpningen mellom dem;
    Eksempel
    • ha liten munn;
    • sove med åpen munn;
    • snakke med mat i munnen;
    • få et stramt drag om munnen
  2. munn (1) som taleorgan
    Eksempel
    • hold munn!
    • være grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakket i munnen på hverandre;
    • det ordet vil jeg ikke ta i min munn;
    • munnen står ikke på henne
  3. person som en livnærer
    Eksempel
    • ha mange munner å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • han hevet aldri stemmen eller brukte munn
  • gå fra munn til munn
    bli fortalt fra den ene til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikke forbruke mer enn en har råd til;
    sette tæring etter næring
  • legge ordene i munnen på noen
    påvirke noen til å svare slik en ønsker
  • lese på munnen
    forstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende
  • leve fra hånd til munn
    leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord
  • slå seg selv på munnen
    motsi seg selv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å tie
  • stor i munnen
    skrytende, brautende
    • han hadde vært litt for stor i munnen før valget
  • ta bladet fra munnen
    snakke rett ut;
    si klart ifra
  • ta munnen for full
    love mer enn en kan holde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    komme noen i forkjøpet med å si noe

pistolmunning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

munning (2) på pistol

mormunn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

munning til livmoren;
jamfør mor (5)

elvemunning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

utløp av elv;
jamfør munning

geværmunning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

munning på gevær

øse 3

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som øse (1

Betydning og bruk

  1. munning i elv eller bekk
  2. åpning i dam der vannet kan ledes inn i en renne

utløp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å renne vekk;
    mulighet for å renne vekk
    Eksempel
    • skaffe det oppdemte vannet utløp
  2. sted der noe renner vekk, avløp, munning
    Eksempel
    • ved utløpet av Glomma
  3. lei ut i åpent farvann
    Eksempel
    • skuta sank midt i utløpet
  4. endepunkt i tid
    Eksempel
    • ved utløpet av fristen
  5. utfoldelsesmulighet, virkefelt
    Eksempel
    • utløp for sin energi i givende arbeid