Avansert søk

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

substantiv hankjønn

person eller gruppe som kjemper mot noe eller er uenig med noen;
fiende
Eksempel
- være motstander av dødsstraff;
- ha mange motstandere;
- politiske motstandere;
- tilhengere og motstandere
person eller lag som noen konkurrerer mot;
konkurrent, motpart
Eksempel
- laget møtte en god motstander

det å svekke motstandere ved å gjøre dem innbyrdes uenige;

med ærlige midler;

åpent og ærlig;

kjempe mot innbilte motstandere;

substantiv intetkjønn

fra fransk; av gammelfransk vis ‘ansikt’

gitter eller plate på hjelm til rustning, til å slå ned foran ansiktet

med åpent visir
med ærlige midler;
åpent og ærlig
møte sine motstandere med åpent visir

substantiv hunkjønn eller hankjønn

kjempe/slåss mot vindmøller
kjempe mot innbilte eller uovervinnelige motstandere
føle at en kjemper mot vindmøller;
det er ingen vits i å slåss mot vindmøller

verb

fra lavtysk

dele med fysisk kraft;
kløyve, spalte;
skille
Eksempel
- treet ble splittet i to av lynet
- brukt som adjektiv:
  ha i den splittede vaniljestangen
få til å dele seg opp;
spre (5)
Eksempel
- politiet splittet demonstrantene
forårsake splittelse;
jamfør splittende
Eksempel
- konflikten splittet arbeiderbevegelsen
- brukt som adjektiv:
  et splittet folk
brukt som adjektiv: disharmonisk, motsetningsfylt
Eksempel
- et splittet sinn;
- splittede følelser