Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

substantiv hankjønn

munning til livmoren;

jamfør mor (5)

substantiv hankjønn

norrønt munnr, muðr

bruke munn
skjenne
han hevet aldri stemmen eller brukte munn
gå fra munn til munn
bli fortalt fra den ene til den andre
lage munnen etter matsekken
ikke forbruke mer enn en har råd til;
sette tæring etter næring
legge ordene i munnen på noen
påvirke noen til å svare slik en ønsker
lese på munnen
forstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende
leve fra hånd til munn
leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
miste munn og mæle
bli stum;
ikke få fram et ord
slå seg selv på munnen
motsi seg selv
snakke etter munnen
jatte med
stoppe munnen på
få til å tie
stor i munnen
skrytende, brautende
han hadde vært litt for stor i munnen før valget
ta bladet fra munnen
snakke rett ut;
si klart ifra
ta munnen for full
love mer enn en kan holde;
ta for sterkt i
ta ordet ut av munnen på
komme noen i forkjøpet med å si noe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

norrønt móðir; jamfør moder

kvinne som har barn
Eksempel
- bli mor;
- være mor til tre;
- mor og datter;
- være sin mors stolthet;
- den som selv er mor, forstår dette;
- være som en mor for noen;
- mor, kom hit!
- mor er ikke hjemme
- - bestemor
  - stemor
  - svigermor
dyr av hunkjønn som har avkom
Eksempel
- andungene følger moren
(gift) kvinne som styrer en husholdning eller lignende
Eksempel
- mor i huset
- - husmor
  - matmor
opphav (1);
jamfør moder
Eksempel
- filosofien er vitenskapens mor
brukt som førsteledd i sammensetninger: livmor;
i ord som morkake, mormunn