Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

monne 1

verb

Opphav

norrønt muna; jamfør monn

Betydning og bruk

  1. gjøre virkning;
    duge, hjelpe, forslå
    Eksempel
    • det er noe som monner;
    • ta i så det monner;
    • det monnet lite
  2. vokse, øke, gå framover
    Eksempel
    • det monner jevnt;
    • arbeidet monnet lite

monn

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt munr; beslektet med minne (1 og monne (1

Betydning og bruk

  1. hjelp, virkning, gagn, nytte
    Eksempel
    • se seg monn i noe;
    • gjøre en innsats som det er monn i;
    • det gjør monn
  2. mål, grad, utstrekning
    Eksempel
    • i fullt monn;
    • i hvilken monn stemmer det?
    • i rikt monn
  3. tilvekst, økning

Faste uttrykk

  • alle monner drar
    hvert tilskudd er til hjelp
  • gjøre noe på/for monn
    gjøre noe med vilje
    • de bråker på monn;
    • reduksjonen var for monn
  • ta sitt monn igjen
    ta det forsømte rikelig igjen

spytt

substantiv intetkjønn

Opphav

av spytte

Betydning og bruk

  1. fargeløs, slimete væske som skilles ut fra kjertler i munnhulen
    Eksempel
    • ha spytt i munnvikene
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: sekret som ligner spytt (1);
    jamfør bukspytt

Faste uttrykk

  • spytt i havet
    noe som ikke monner
    • erstatningsbeløpet er et spytt i havet

klekkelig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘strekke til’

Betydning og bruk

som monner;
betydelig
Eksempel
  • få en klekkelig belønning;
  • få en klekkelig erstatning;
  • få en klekkelig bot