Bokmålsordboka
klekkelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| klekkelig | klekkelig | klekkelige | klekkelige |
Opphav
fra lavtysk ‘strekke til’Betydning og bruk
som monner;
betydelig
Eksempel
- få en klekkelig belønning;
- få en klekkelig erstatning;
- få en klekkelig bot