Avansert søk

62 treff

Bokmålsordboka 62 oppslagsord

mineral

substantiv intetkjønn

Opphav

av middelalderlatin mineral(e), av minera ‘metallåre’; beslektet med mine (2

Betydning og bruk

  1. fast, uorganisk stoff av ensartet kjemisk sammensetning som fins i jordskorpa
    Eksempel
    • bergartene er oppbygd av mineraler;
    • feltspat og kvarts er mineraler
  2. grunnstoff som en må tilføre kroppen gjennom mat og drikke
    Eksempel
    • vitaminer og mineraler er viktig for helsa vår

zoisitt

substantiv hankjønn

Uttale

so-isitˊt

Opphav

etter navnet til den slovenske naturforskeren Sigismond Zois, 1747–1819

Betydning og bruk

grått eller grønnlig mineral (1) av kalsium og aluminium

zirkon

substantiv intetkjønn

Uttale

sirkoˊn

Opphav

gjennom fransk eller italiensk; fra persisk zargun ‘gyllen’

Betydning og bruk

krystalliserende, hardt, brunt eller gulrødt mineral (1)

zeolitt

substantiv hankjønn

Uttale

seolitˊt

Opphav

av gresk zeein ‘koke’ og -litt

Betydning og bruk

vannholdig mineral (1) av natrium eller kalsium

wagneritt

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til den tyske gruvelederen F.M. von Wagner, 1768–1851

Betydning og bruk

sjeldent, krystalliserende mineral

turkis 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra fransk (pierre) turquoise ‘tyrkisk (stein)'

Betydning og bruk

blågrønt eller lyseblått, gjennomskinnelig mineral, brukt til smykkestein

sinober

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk, av latin cinnabaris; av gresk kinnabari, trolig orientalsk opphav

Betydning og bruk

  1. rødt mineral av svovel og kvikksølv
  2. rød malerfarge laget av sinober (1)

sinkblende

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør blende (1

Betydning og bruk

mineral som består av sinksulfid og en varierende mengde jern

talk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra arabisk talq, opprinnelig trolig persisk

Betydning og bruk

grønnaktig eller hvitt, vannholdig, gjennomskinnelig mineral (magnesiumsilikat) som er hovedbestanddelen i blant annet kleberstein

glans

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med glane

Betydning og bruk

  1. strålende lys eller skinn
    Eksempel
    • ha glans i øynene
  2. prakt, herlighet, ære, ry
    Eksempel
    • vise seg i all sin glans;
    • glansen var gått av henne;
    • greie noe med glans
  3. skinnende, glatt overflate
    Eksempel
    • papir med glans
  4. glinsende mineral
  5. Eksempel
    • samle på glans

Faste uttrykk

  • kaste glans over
    gjøre ære på en tilstelning med å være til stede