Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

meisel

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Meissel, samme opprinnelse som norrønt meitill; jamfør meite

Betydning og bruk

kileformet stålverktøy med egg til bearbeiding av tre, stein og metall

bearbeide

verb

Opphav

av tysk bearbeiten

Betydning og bruk

  1. arbeide (videre) på eller med;
    Eksempel
    • bearbeide en steinblokk med hammer og meisel;
    • få ro til å bearbeide sorgen;
    • bearbeide en bok;
    • skuespillet er bearbeidet for radio
    • brukt som adjektiv:
      • en bearbeidet utgave av en bok;
      • bearbeidede produkter
  2. påvirke, overtale
    Eksempel
    • bearbeide markedet

meisle

verb

Opphav

av tysk meisseln; jamfør meisel

Betydning og bruk

  1. hogge ut og bearbeide med hammer og meisel
    Eksempel
    • han stod som meislet i stein
  2. brukt som adjektiv: med klare, regelmessige linjer
    Eksempel
    • meislede ansiktstrekk
  3. i overført betydning: feste seg i bevisstheten
    Eksempel
    • ulykken vil for alltid stå meislet i hukommelsen hennes

Faste uttrykk

  • meisle ut
    • lage til med meisel
      • meisle ut en fugl i marmor
    • utarbeide, forme
      • meisle ut en havbrukspolitikk

meisle ut

Betydning og bruk

Se: meisle
  1. lage til med meisel
    Eksempel
    • meisle ut en fugl i marmor
  2. utarbeide, forme
    Eksempel
    • meisle ut en havbrukspolitikk

meite

verb

Opphav

norrønt meita ‘skjære, klippe’; beslektet med meisel

Betydning og bruk

fiske med stang;
fiske med snøre og angel
Eksempel
  • meite abbor

beitel

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. bred og flat meisel, særlig til å hogge av jernstenger med
  2. kvast jern som står fast i ambolten, brukt til å hogge av jern på

tangmeisel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

meisel som må holdes med tang (1

celt

substantiv hankjønn

Uttale

selt

Opphav

av nylatin celtis ‘meisel’

Betydning og bruk

i arkeologi: øksetype, særlig fra bronsealderen, hvor bladet går over i en rørformet åpning for skaftet

siselere

verb

Opphav

fra fransk av ciseau ‘meisel’

Betydning og bruk

bearbeide overflaten av metallgjenstander for å få fram dekorative detaljer