Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

marsjere

verb

Uttale

marsjeˊre

Opphav

av fransk marcher; jamfør marsj ( og marsj (

Betydning og bruk

gå ordnet i flokk;
toge (1)
Eksempel
- marsjere i takt;
- elevene marsjerer inn i klasserommet
gå eller flytte seg under militær kommando
Eksempel
- prøysserne var gode til å marsjere;
- den tyske hæren marsjerte inn i Frankrike
gå fort og energisk for å markere et standpunkt
Eksempel
- mindretallet marsjerte ut av møtelokalet etter valget
lede en militær avdeling i sluttet orden
Eksempel
- marsjere en avdeling

marsjtakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

takt (1, 1) som en marsjerer i
takt (1, 2) i en marsj (1, 3)

drillkorps

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

gruppe eller korps (2) som driver med drill (2, 2)
gruppe bestående av tamburmajorer, drilljenter og drillgutter som marsjerer fremst i et musikk-korps