Bokmålsordboka
tamburmajor
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en tamburmajor | tamburmajoren | tamburmajorer | tamburmajorene |
Betydning og bruk
særlig om eldre forhold: leder for (militært) musikkorps