Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 46 oppslagsord

møte 2

verb

Opphav

norrønt mǿta

Betydning og bruk

  1. komme imot noe eller noen som kommer i motsatt retning
    Eksempel
    • møte motgåande trafikk
    • brukt som adjektiv:
      • møtende trafikk
  2. komme til et møte til avtalt tid og sted eller treffes tilfeldig;
    treffe, støre på
    Eksempel
    • møte venner;
    • møte i retten;
    • onkel møter dere på stasjonen;
    • jeg møtte henne utenfor butikken;
    • hun har aldri møtt noen av dem
  3. bli stilt overfor;
    oppleve, erfare
    Eksempel
    • møte motgang;
    • møte nye utfordringer;
    • bli møtt med skepsis
  4. gjøre motstand mot;
    sette seg imot;
    hindre, stoppe
    Eksempel
    • møte krisen med økonomiske tiltak
  5. kjempe eller spille mot
    Eksempel
    • Brann møter Molde i finalen

Faste uttrykk

  • møte blikket
    se noen i øynene
  • møte fram
    komme, troppe opp
    • møte fram presis
  • møte opp
    komme til avtalt tid og sted
  • møte seg selv i døra
    si eller gjøre noe som ikke er i samsvar med noe en har sagt eller gjort før
    • politikeren møtte seg selv i døra da hun ble statsråd
  • møte veggen
    gå tom for krefter
  • vel møtt!
    brukt som velkomsthilsen

møte 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av mot (2

Betydning og bruk

  1. det å møtes (1)
    Eksempel
    • et uventet møte
  2. avtalt sammenkomst;
    samling, konferanse
    Eksempel
    • avtale et møte med noen;
    • kalle sammen til møte;
    • holde et møte;
    • møtet er hevet;
    • hun sitter i et møte;
    • veksle mellom fysiske og digitale møter
  3. samlet gruppe av møtedeltakere
    Eksempel
    • møtet vedtok å utsette saken
  4. situasjon som vekker følelser eller tanker
    Eksempel
    • hans første møte med kjærligheten;
    • et brutalt møte med virkeligheten

Faste uttrykk

  • gå i møte
    nærme seg
    • gå undergangen i møte;
    • de går gode tider i møte
  • komme noen i møte
    møte noen på halvveien;
    være imøtekommende

møteplager

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som gjerne holder lange taler på møter (1, ofte om uvesentlige ting

protokoll

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk proto- og kolla ‘lim’

Betydning og bruk

  1. bok eller dokument med referat fra forhandlinger eller møter, med regnskaper, karakterer eller lignende
  2. dokument som redegjør for resultatet av (diplomatiske) forhandlinger
  3. formaliteter og seremoniell i diplomatisk samkvem, etikette;
    innlednings- og avslutningsformler i diplomatiske dokumenter
    Eksempel
    • følge protokollen

politiadvokat

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

jurist i påtalemyndigheten som blant annet møter i retten som aktor

nemesis

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘vrede, guddommelig hevn’

Betydning og bruk

  1. rettferdig straff, særlig for overmot;
    skjebnens rettferdige gjengjeldelse
    Eksempel
    • det går en nemesis gjennom livet
  2. Eksempel
    • hun møter sin nemesis i kvartfinalen

møtehall

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hall der det arrangeres møter (1

møtevirksomhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å holde møter (1

møtebok

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bok der det blir ført referat og lignende fra møter (1;

møteprotokoll

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

protokoll (1) der det blir ført referat og lignende fra møter;