Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
236 treff
Bokmålsordboka
236
oppslagsord
lydord
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lydhermende ord
;
onomatopoetikon
Artikkelside
klokke
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klokka
,
fra
lavtysk
eller
middelalderlatin
;
trolig
opprinnelig
keltisk
lydord
Betydning og bruk
dyp metallskål som henger med bunnen i været (med fritthengende kolv inni), og som brukes til å ringe med
;
stor bjelle
Eksempel
støpe
klokker
;
det kimer i klokker
;
ringe med klokkene
som etterledd i ord som
kirkeklokke
skipsklokke
instrument som måler og viser tid
;
ur
(
2
II)
Eksempel
kunne klokka
;
kikke på klokka
;
klokka tikker og går
;
det hang en klokke på veggen
som etterledd i ord som
bestefarsklokke
gullklokke
stoppeklokke
tidspunkt
,
klokkeslett
;
forkortet
kl.
Eksempel
hvor mye er klokka?
vi møtes klokka åtte
;
klokka er ti
;
klokka nærmer seg fire
;
stille klokka
;
passe klokka
;
skru klokka tilbake
apparat som gir lydsignal
Eksempel
klokka ringer når det er mat
som etterledd i ord som
alarmklokke
dørklokke
kuppelformet beholder
som etterledd i ord som
dykkerklokke
osteklokke
klokkeformet blomst
som etterledd i ord som
blåklokke
snøklokke
Faste uttrykk
biologisk klokke
det at mange biologiske prosesser foregår rytmisk og uavhengig av ytre forhold
gå som en klokke
fungere jevnt og sikkert
klokka tikker
det haster
klokka tikker for etterforskningen
klokken er slagen
det er over eller forbi med noe
Artikkelside
snurre
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
Betydning og bruk
gi en susende eller durende lyd
Eksempel
rokkehjulet snurrer og maler
dreie rundt
;
svinge seg raskt
;
svirre
(3)
,
tvinne
(1)
Eksempel
snurre
rundt som en snurrebass
;
snurre
rundt på gulvet
;
snurre
glasset mellom fingrene
;
snurre lua mellom hendene
Artikkelside
snorke
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
Betydning og bruk
lage en ufrivillig, rallende
eller
gurglende lyd på innpust
eller
utpust når en sover
;
ryte
(2)
Eksempel
snorke og snakke i søvne
;
hun snorket fornøyd der hun lå
Artikkelside
tasle
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
;
kanskje
sammenheng
med
tasse
Betydning og bruk
gå med små, subbende skritt
;
tasse
,
tusle
(1)
Eksempel
tasle rundt i hagen
;
han tasler gatelangs
;
det
taslet
i krokene
Artikkelside
sutte
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
,
beslektet
med
suge
Betydning og bruk
suge
(1)
,
patte
(
2
II
, 1)
Eksempel
sutte på tåteflaska
Artikkelside
surre
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord,
beslektet
med
svirre
Betydning og bruk
dure svakt
;
summe
(
1
I)
Eksempel
fluene
surret
i solveggen
;
det
surret
av alle slags tungemål
steke ved svak varme
Eksempel
småørret
surret
i rømme
løpe rundt
;
svirre
(3)
Eksempel
rokkehjulet
surret
og gikk
;
disse tankene
surret
i hodet ustanselig
rote, tulle
Eksempel
du bare
surrer
;
surre rundt med kompisene
Artikkelside
surkle
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
Betydning og bruk
klukke
(3)
,
klunke
(1)
,
sukle
(1)
Eksempel
sjøen surkler under brygga
gi gurglende lyd
Eksempel
det surkler i brystet
;
vannet
surklet
i skoene
Artikkelside
sisle
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
Betydning og bruk
renne fint og sakte
;
risle, sildre
Eksempel
det
sislet
og rant
Artikkelside
sisik
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
lydord
Betydning og bruk
liten fugl av slekta
Carduelis
i finkefamilien
Artikkelside
1
2
3
…
24
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
24
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100