Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

kuv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kúfr

Betydning og bruk

rundaktig topp, kul eller lignende

kuve

verb

Betydning og bruk

lage kuv

Faste uttrykk

  • kuve seg
    hvelve seg opp;
    bli kuven
    • planker som kuver seg;
    • fjellet kuvet seg opp over bygda

kue

verb

Opphav

jamfør norrønt kúga; trolig beslektet med kuv

Betydning og bruk

  1. tvinge til lydighet;
    slå ned
    Eksempel
    • kue et opprør
  2. Eksempel
    • folkets vilje var kuet og knekt
    • brukt som adjektiv
      • et kuet barn

kubbe 1

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomnorsk kubbi i sammensetninger, beslektet med kuv; opprinnelig noe ‘noe rundt, hvelvet’

Betydning og bruk

kort ukløyvd stykke av trestamme;
Eksempel
  • sage kubber

kuvung

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kúfungr; jamfør kuv

Betydning og bruk

havsnegl

kuvete, kuvet

adjektiv

Opphav

jamfør kuv

Betydning og bruk

rundaktig, kuven
Eksempel
  • kuvete fjellformasjoner