Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

kut

substantiv hankjønn

Opphav

av kute

Betydning og bruk

det å kute;
løp, sprang

Faste uttrykk

  • ta kuten
    legge på sprang
    • hun tok kuten over gårdsplassen

kute

verb

Opphav

opprinnelig ‘gå bøyd’

Betydning og bruk

løpe av gårde;
Eksempel
  • kute og springe

ta kuten

Betydning og bruk

legge på sprang;
Se: kut
Eksempel
  • hun tok kuten over gårdsplassen

ørekyt, ørekyte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

trolig av ør (1 og kyt trolig beslektet med i dialekter kut ‘sprang’

Betydning og bruk

liten karpefisk, Phoxinus phoxinus