Bokmålsordboka
kute
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kute | kuter | kuta | har kuta | kut! |
| kutet | har kutet | |||
| kutte | har kutt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kuta + substantiv | kuta + substantiv | den/det kuta + substantiv | kuta + substantiv | kutende |
| kutet + substantiv | kutet + substantiv | den/det kutede + substantiv | kutede + substantiv | |
| den/det kutete + substantiv | kutete + substantiv | |||
| kutt + substantiv | kutt + substantiv | den/det kutte + substantiv | kutte + substantiv | |
Opphav
opprinnelig ‘gå bøyd’Betydning og bruk
løpe av gårde;
springe, renne (3, 1)
Eksempel
- kute og springe