Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

kusk

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk , av Kutsche ‘reisevogn’,; opprinnelig av ungarsk kocsi ‘(vogn) fra (byen) Kocs’

Betydning og bruk

person som kjører vogn som er trukket av hest
Eksempel
  • kusken spente hestene fra vognen;
  • han er en av de dyktigste kuskene i travsporten i dag

kuske

verb

Betydning og bruk

kjøre vogn som kusk
Eksempel
  • i år har han kusket hesten inn til seier i 12 av 17 løp

hundsvott

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

lite sete (til kusk) bak på slede eller vogn

postiljong

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk ‘postbud’

Betydning og bruk

om eldre forhold: postkusk, kusk på diligence