Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

kos 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, fra fransk, fra latin cursus ‘vei, retning’; samme opprinnelse som kurs (1

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • dra sin kos
    dra sin vei

kos 2

substantiv hankjønn

Opphav

av kose

Betydning og bruk

  1. lun hygge
  2. Eksempel
    • få en kos

kos 3

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • ha det kos;
  • en kos tur

kose

verb

Opphav

jamfør kause; påvirket av tysk (lieb)kosen ‘kjæle’

Betydning og bruk

  1. ha det hyggelig, nyte velværet
    Eksempel
    • de koste seg virkelig i ferien;
    • drikke kaffe og kose seg
  2. Eksempel
    • kose med hunden;
    • paret satt og koste i sofaen
  3. gjøre det hyggelig
    Eksempel
    • kose for en

kaffekos

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kos (2, 1) med kaffedrikking

nuss 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hnoss ‘klenodium, kostbarhet’

Betydning og bruk

  1. lite barn;
    Eksempel
    • mors lille nuss
  2. kjærtegn med munnen;
    Eksempel
    • nuss og kos

nuss 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

kjærtegn med munnen;
Eksempel
  • nuss og kos

koscher

adjektiv

Uttale

kosˊjer; kåsˊjer

Opphav

fra hebraisk ‘brukelig’

Betydning og bruk

om mat: som kan spises ifølge jødisk ritual, ren

koselig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som det følger kos med;
    Eksempel
    • et koselig hjem;
    • et koselig selskap
  2. som en kan like;
    Eksempel
    • en koselig kar

dra sin kos

Betydning og bruk

dra sin vei;
Se: kos