konsistens
substantiv hankjønn
Opphav
gjennom tysk, fra middelalderlatin; av latin consistere ‘stanse, stå fast’Betydning og bruk
- grad av fasthet i en masseEksempel- stoffene har forskjellig konsistens;
- fisken er fast i konsistensen;
- burgeren var løs i konsistensen
 
- i overført betydning: det å være konsistent (2)Eksempel- manglende logisk konsistens