Avansert søk

20 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

kommune

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin communia, av communis ‘felles’

Betydning og bruk

  1. område som utgjør en egen politisk og administrativ enhet underlagt staten, men med et visst selvstyre
    Eksempel
    • Oslo kommune;
    • landet er inndelt i kommuner;
    • hvilken kommune er du bosatt i?
  2. administrasjon eller styringsorgan i en kommune (1)
    Eksempel
    • skrive til kommunen;
    • skylde på kommunen;
    • arbeide i kommunen

styreform

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

måte en styresmakt er organisert på;
politisk system
Eksempel
  • landet har en demokratisk styreform;
  • ulike kommuner kan ha ulike styreformer

små

adjektiv

Opphav

norrønt smár; flertall av liten

Betydning og bruk

  1. med liten størrelse eller lite omfang
    Eksempel
    • rive noe i små biter;
    • små avlinger;
    • små kommuner;
    • små barn lekte i sandkassa;
    • små marginer
  2. smålig, gjerrig
    Eksempel
    • store menn kan være små i mange ting
  3. dårlig, skral
    Eksempel
    • leve i små kår;
    • små utsikter til bedring;
    • det er smått med bær i år;
    • ha små tanker om noen
  4. brukt som substantiv: barn
    Eksempel
    • store og små er velkomne
  5. brukt som substantiv: folk med lav sosial posisjon
    Eksempel
    • de små i samfunnet
  6. brukt som adverb: i liten grad
    Eksempel
    • det gikk smått framover

Faste uttrykk

  • de små timer
    timene etter midnatt
    • dansen varte ut i de små timer;
    • de festet inn i de små timer
  • i det små
    i liten målestokk
    • begynne i det små
  • i smått
    i små porsjoner eller mengder
    • kjøpe i smått;
    • selge mel i smått
  • i stort og smått
    i alt
    • være mektig nok til å gripe inn i stort og smått
  • med stort og smått
    alt i alt, med barn og voksne
    • han har hatt besøk av elleve personer, med stort og smått
  • smått om senn
    litt etter litt
    • smått om senn følte jeg meg bedre
  • så smått
    til en viss grad
    • det regnet så smått;
    • jeg begynte så smått å bli redd

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

  1. brått føre en hånd eller noe en holder (med stor kraft) mot noe eller noen og treffe;
    dunke eller støte til noe (så det smeller);
    hamre, banke
    Eksempel
    • hun slo meg i ansiktet;
    • de har slått ham helseløs;
    • han slår neven i bordet;
    • slå hesten med svepe;
    • slå noe i stykker;
    • slå i en spiker;
    • slå asken av sigaretten
  2. ufrivillig støte kraftig mot noe (og få vondt eller bli skadet)
    Eksempel
    • hun har falt og slått hodet
  3. vinne over;
    Eksempel
    • fienden er slått;
    • han slo alle konkurrentene i hekkeløpet
  4. påvirke med maktmiddel;
    tvinge, presse
    Eksempel
    • slå angrepet tilbake;
    • de slo fienden på flukt
  5. ha kraftig virkning
    Eksempel
    • et teaterstykke som virkelig slår
  6. brått få til å innse;
    jamfør slående
    Eksempel
    • det slo meg at dette var noe å satse på;
    • en plutselig tanke slår ham
  7. skjære eller kutte gress, korn eller lignende med redskap som ljå, slåmaskin eller gressklipper
    Eksempel
    • slå gresset med ljå;
    • de har slått enga
  8. gjøre slaglignende bevegelser som lager smell eller annen lyd;
    dunke, slamre, brake
    Eksempel
    • vinduet står og slår;
    • tordenen slo;
    • klokka slår;
    • slå takten;
    • slå alarm;
    • slå på tromme;
    • seilene slo friskt i vinden;
    • hjertet slo hardt og fort
  9. gjøre ett eller flere rykk, sleng eller kast med en kroppsdel
    Eksempel
    • fuglen slår med vingene;
    • hesten slo bakut
  10. trykke eller hamre på et apparat eller instrument
    Eksempel
    • slå inn 200 kr på kassaapparatet;
    • slå hardt på tangentene
  11. lage eller få i stand ved å hamre og banke
    Eksempel
    • slå en tunnel;
    • slå leir
  12. lage en bestemt form på noe ved å knytte, bende, streke opp eller lignende
    Eksempel
    • slå krøll på halen;
    • slå knute på seg;
    • slå en knute;
    • jeg slo en sirkel rundt Bergen på kartet
  13. binde, legge, slenge eller kaste noe rundt noe
    Eksempel
    • slå papir rundt noe;
    • slå et tau rundt seg;
    • han slo armene rundt halsen på hesten
  14. helle væske eller masse med en brå bevegelse;
    tømme
    Eksempel
    • slå en bøtte vann på varmen;
    • slå i seg en dram
  15. bevege noe brått så det kommer i en ny stilling
    Eksempel
    • slå øynene ned;
    • slå døra igjen
  16. styrte, strømme, komme farende (brått og med kraft)
    Eksempel
    • bølgene slo over båten;
    • regnet slår mot vinduet;
    • flammene slo i været;
    • en rar lukt slår mot oss

Faste uttrykk

  • slå an
    bli populær;
    fenge
    • teknologi som slår an
  • slå an på
    flørte med
  • slå av
    1. stanse apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter, tast eller lignende;
      skru av
      • slå av lyset;
      • de slo av tv-en;
      • jeg har slått av motoren
    2. brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og lignende
      • slå av en prat;
      • han smilte og slo av en spøk
  • slå av på
    gjøre mindre i størrelse, tall eller intensitet;
    redusere, minke
    • slå av på farten;
    • slå av på prisen;
    • de har slått av på kravene
  • slå bort
    ikke ville snakke om eller tenke på
    • hun slo det bare bort med en spøk
  • slå et slag for
    gå energisk inn for;
    kjempe for
    • slå et slag for kortreist mat
  • slå fast
    konstatere
    • retten har slått fast at forklaringen er troverdig
  • slå feil
    mislykkes
    • analysen har slått feil
  • slå fra seg
    1. forsvare seg
      • laget kan virkelig slå fra seg
    2. slutte å tenke på
      • den tanken kan du bare slå fra deg
  • slå frampå om
    ymte om;
    begynne å snakke om;
    nevne
  • slå følge
    gå eller reise sammen
    • de slo følge hjem;
    • hun slår følge med kjæresten
  • slå gjennom
    bli anerkjent (som kunstner, forfatter eller lignende)
    • bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
  • slå i hjel
    1. drepe
    2. bli kvitt;
      få unna
      • slå i hjel tiden med dataspill
  • slå inn
    1. knuse eller ødelegge med et kraftig slag innover
      • slå inn døra
    2. om dør, vindu og lignende: svinge innover
      • dører som slår inn
    3. velte eller strømme inn i eller over noe
      • bølgene slo inn i båten;
      • røyken slår inn i rommet
    4. begynne plutselig og voldsomt;
      bryte løs
      • finanskrisen slo inn i 2008
    5. taste inn
      • slå inn prisen
  • slå inn på
    begynne med
    • slå inn på noe annet
  • slå lag med
    gå sammen med
  • slå ned
    1. slå en person så hardt at hen går over ende og blir skadd
      • han ble slått ned på et utested
    2. nedkjempe;
      knuse (2)
      • opprøret ble slått ned
    3. om lyn: treffe
      • lynet slo ned i hytta
    4. om tanke, følelse eller hendelse: treffe brått og uventet med stor kraft
      • tanken slo ned i meg
  • slå ned på
    1. straffe;
      bekjempe
      • politiet slår ned på kriminalitet
    2. redusere
      • vi måtte slå ned på utgiftene
  • slå om
    1. skifte
      • slå om til engelsk
    2. om vær: endre seg (brått)
      • det har slått om til mildvær
  • slå om seg med
    stadig bruke mye av noe;
    strø om seg med
    • slå om seg med penger;
    • han slo om seg med vittigheter
  • slå opp
    1. åpne
      • slå opp øynene;
      • han slo opp vinduet
    2. åpne bok eller annen trykksak for å finne en opplysning
      • slå opp i ordboka
    3. publisere med store underskrifter
      • saken ble slått stort opp
    4. gjøre slutt på kjærlighetsforhold
      • hun slo opp med ham;
      • de har slått opp
    5. om sår eller brudd: åpne seg igjen som resultat av fall, slag eller lignende
      • slå opp en gammel skade
  • slå på
    sette i gang apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter eller tast;
    skru på
    • slå på lyset;
    • han slo på radioen
  • slå sammen
    1. lukke eller folde sammen
      • slå sammen en bok;
      • hun har slått sammen paraplyen
    2. binde sammen til én enhet
      • slå sammen kommuner
  • slå seg
    1. støte en del av kroppen så hardt mot noe at det gjør vondt
      • han falt og slo seg;
      • slå seg fordervet
    2. bli skeiv;
      vri seg
      • døra har slått seg
    3. bli fuktig eller rimete
      • muren har slått seg på innsiden
  • slå seg av
    om apparat eller innretning: bli satt ut av funksjon;
    koble seg ut
    • ovnen slår seg av automatisk
  • slå seg fram
    arbeide eller streve seg fram til en bedre posisjon;
    lykkes
  • slå seg løs
    riktig more seg
  • slå seg ned
    1. sette seg
      • slå seg ned ved bordet
    2. bosette seg
      • slå seg ned i bygda
  • slå seg opp
    komme ovenpå;
    lykkes
  • slå seg på
    1. om apparat eller innretning: bli satt i funksjon;
      koble seg inn
      • ovnen slo seg på
    2. begynne med
      • slå seg på fiskeoppdrett
  • slå seg til
    bli værende;
    slå seg til ro
    • de slo seg til i dalen
  • slå stort på
    leve flott;
    sløse
  • slå til
    1. gi noe eller noen et slag
      • han slo til meg
    2. gripe (hardt) inn;
      gå til aksjon
      • politiet slo til mot demonstrantene
    3. hende plutselig;
      inntreffe
      • det slo til med kulde
    4. gjøre noe på en (uventet) flott måte
      • han slo til med tre mål på ni minutter
    5. akseptere et tilbud;
      godta, si ja
      • vi slo til og kjøpte huset
    6. gå i oppfyllelse;
      bli som ventet
      • prognosene har slått til
    7. gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
      • fisket slo til
  • slå under seg
    få herredømme over;
    ta makt over;
    legge under seg
    • de slo under seg store landområder
  • slå ut
    1. knuse eller ødelegge med et kraftig slag
      • slå ut en vindusrute;
      • han slo ut en tann
    2. vinne over;
      konkurrere ut
      • bli slått ut i en turnering;
      • japansk fotoindustri slår ut den amerikanske
    3. sette ut av spill
      • være helt slått ut av varmen
    4. gjøre en brå bevegelse utover
      • slå ut med armene;
      • fuglen har slått ut vingene
    5. gi positivt resultat på test eller prøve
      • promilletesten slo ut
    6. få en bestemt virkning;
      føre til
      • dette vil slå ut i høyere priser
    7. brått komme fram og vise seg
      • eksemet slo ut;
      • frustrasjon som slår ut i sinne
    8. tømme ut væske eller masse
      • slå ut vaskevannet
    9. om dør, vindu og lignende: svinge utover
      • dører som slår ut

slå sammen

Betydning og bruk

Se: slå
  1. lukke eller folde sammen
    Eksempel
    • slå sammen en bok;
    • hun har slått sammen paraplyen
  2. binde sammen til én enhet
    Eksempel
    • slå sammen kommuner

stemme med føttene

Betydning og bruk

vise sin oppfatning ved å forlate et sted;
Se: fot
Eksempel
  • de kan stemme med føttene og flytte til andre kommuner

ressurs

substantiv hankjønn

Uttale

resurˊs

Opphav

fra fransk; av latin resurgere ‘stige opp igjen’

Betydning og bruk

  1. mengde av midler, råstoffer eller lignende som er til rådighet
    Eksempel
    • forvalte ressursene fornuftig;
    • kommuner med små økonomiske ressurser;
    • vi har store ressurser i vannkraften og oljen;
    • kulturminner er en ressurs for lokalmiljøet
  2. i flertall: krefter, evner, energi;
    Eksempel
    • det kreves menneskelige ressurser for å bygge opp et godt miljø

Faste uttrykk

  • fornybare ressurser
    naturressurser som dannes på nytt i naturen, og som dermed ikke blir uttømt når de blir brukt

fot 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fótr

Betydning og bruk

  1. nederste del av ganglem;
    Eksempel
    • fryse på føttene;
    • få et brudd i foten;
    • hun vrikket foten;
    • jeg setter ikke min fot der i huset mer
  2. del av strømpe eller sokk som dekker foten (1
    Eksempel
    • strikke foten i glattstrikk
  3. fotefar som jakthund kan følge ved å lukte
    Eksempel
    • hunden finner foten;
    • følge foten
  4. nederste del av noe;
    Eksempel
    • ved foten av fjellet;
    • foten på vasen
  5. rytmisk enhet i verselinje;
    jamfør versefot

Faste uttrykk

  • for fote
    uten å skåne noe eller noen
    • regnskogen blir hogd ned for fote
  • få en fot innenfor
    få innpass (et sted)
  • få fast fot
    få fotfeste, innpass
    • han har fått fast fot i landet
  • få føtter å gå på
    gå unna
    • pengene fikk føtter å gå på
  • få kalde føtter
    bli redd følgene av noe
    • de fikk kalde føtter og avbrøt aksjonen
  • ikke vite hvilken fot en skal stå på
    ikke vite hva en skal gjøre
  • kaste seg for noens føtter
    uttrykke overgivelse, underordning
  • legge noe/noen for sine føtter
    erobre noe eller noen
    • koret legger alle for sine føtter;
    • de la Europa for sine føtter
  • lett på foten
    som går lett;
    rask
  • leve på stor fot
    leve flott;
    ha et stort forbruk
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillende tilstand
    • få noe på fote;
    • hjelpe noen på fote;
    • komme seg på fote igjen
  • på like fot
    på like vilkår
  • på stående fot
    straks, i farten
  • sette foten i bakken
    ta en pause for å tenke seg om
    • de bør sette foten i bakken og finne ut hva de egentlig vil
  • sette ned foten
    sette en stopper for;
    si stopp
    • barna er interessert, men de voksne setter ned foten
  • sitte ved noens føtter
    (etter Apg 22,3) være sammen med noen en ser på som veileder eller lærer
  • skyte seg selv i foten
    begå en feil som skader en selv
  • som fot i hose
    enkelt, rett fram
  • stemme med føttene
    vise sin oppfatning ved å forlate et sted
    • de kan stemme med føttene og flytte til andre kommuner
  • stå på god fot med
    ha et godt forhold til
  • stå på like fot med
    være jevnbyrdig med, behandles på samme måte som
  • til fots
    gående

tilstøtende, tilstøytende

adjektiv

Betydning og bruk

som ligger tett ved;
som hører til;
Eksempel
  • tilstøtende rom;
  • tilstøtende kommuner;
  • reiselivet og tilstøtende næringer

tilgodese

verb

Betydning og bruk

sørge for å ta hensyn til;
Eksempel
  • tilgodese andres interesser
  • brukt som adjektiv:
    • tilgodesette kommuner