Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

kolle 4

verb

Opphav

norrønt kolla

Betydning og bruk

hogge toppen av noe;
hogge ned
runde enden på tømmerstokk
Eksempel
- kolle stokken
falle over ende, velte;
jamfør i koll

koll 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kollr; jamfør kull (

Betydning og bruk

hode (1), hårtopp
knaus, haug, fjelltopp;
kolle (3
brukt som etterledd i navn på planter som har en tett topp av blomster
- - blåkoll
  - fjærekoll
  - jonsokkoll

Faste uttrykk

i koll
på hodet, over ende;
jamfør om kull
dette i koll

kolle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kolla

Betydning og bruk

hunndyr uten horn, særlig av storfe, elg og hjort

kolle 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

trekar uten hank eller ører;

jamfør rømmekolle

kolle 3

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

knaus, haug, fjelltopp;

kollete, kollet

adjektiv

Opphav

Betydning og bruk

om terreng: full av koller
Eksempel
- et kollete landskap
om dyr: uten horn
Eksempel
- en kollete geit