Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

knute

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knútr

Betydning og bruk

  1. sammenknyttet del av tråd, tau, bånd eller lignende
    Eksempel
    • knytte en knute;
    • slå knute på tauet;
    • løsne knuten på slipset
  2. hår som er samlet i en tull (1, 1);
    Eksempel
    • hun hadde satt opp håret i en knute i nakken
  3. i overført betydning: vanskelighet, floke (1, 2)
    Eksempel
    • denne konflikten er en uløselig knute
  4. oppsvulmet dannelse i bark, hud, bein eller lignende

Faste uttrykk

  • knute på tråden
    uoverensstemmelse mellom venner, kjærester, partnere eller lignende;
    midlertidig uvennskap
    • det var knute på tråden mellom ektefellene;
    • knute på tråden mellom Norge og Sverige

knuterosen

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør rosen

Betydning og bruk

hudsykdom som gir feber og ømme røde knuter, særlig på forsiden av leggene

mollusk

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av mollis ‘bløt’

Betydning og bruk

  1. i flertall: rekke (1, 2) av virvelløse dyr som blant annet omfatter snegler og skjell;
  2. i medisin, i flertall: små knuter i huden på grunn av virussmitte

knutt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom russisk, fra nordisk; samme opprinnelse som knute

Betydning og bruk

  1. pisk av lærreimer med knuter i endene
  2. slag av knutt (1)
    Eksempel
    • gi knutt

knuteskrift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: system av knuter på snorer som ble brukt i regning og bokføring, særlig i det gamle Inkariket;

sjømannsknute

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

betegnelse på forskjellige knuter som brukes til sjøs

effektgarn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

garn (1) med løkker, metalltråd, knuter eller lignende som gir en særpreget overflatevirkning i vevd stoff eller strikkeplagg