Avansert søk

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

klynke

verb

Opphav

fra dansk; beslektet med kløkke

Betydning og bruk

gi fra seg klagende og jamrende lyder;

jamre (1), sutre (1)

Eksempel

klynke og bære seg;
klynke sårt

pistre

verb

Opphav

Betydning og bruk

hvine, klynke, pipe (

Eksempel

hunden pistrer utenfor

klynk

substantiv intetkjønn

Opphav

Betydning og bruk

klagende og jamrende lyd;

Eksempel

gi fra seg et klynk av smerte

kvinke

verb

Opphav

norrønt kveinka

Betydning og bruk

Eksempel

hunden kvinket og ville inn

jamre seg

Betydning og bruk

ynke seg, klynke
klage sin nød;
beklage seg

jamre

verb

Opphav

fra lavtysk eller tysk; av jammer

Betydning og bruk

gi fra seg gråtende eller klynkende lyd av sorg, smerte eller lignende
Eksempel
- jamre av smerte
klage (2, 1)
Eksempel
- jamre over de høye skattene;
- han jamrer og bærer seg bestandig

Faste uttrykk

jamre seg
- ynke seg, klynke
- klage sin nød;
  beklage seg

ynke

verb

Opphav

jamfør norrønt aumka, av aumr ‘ulykkelig’; samme opprinnelse som øm

Betydning og bruk

beklage sterkt, ha medlidenhet med;
jamfør ynkes
Eksempel
- han ynket de fattige
mest refleksivt: jamre, klynke
Eksempel
- ynke seg over noe

sutre

verb

Opphav

beslektet med sut

Betydning og bruk

klynke, klage (2
Eksempel
- barnet sutret
syte
Eksempel
- han går og sutrer bestandig

sangre

verb

Opphav

beslektet med synge

Betydning og bruk

gi en langtrukken, syngende lyd, klynke, kvinke

Eksempel

sangre og syte dagen lang;
han sangret og spilte litt på fele