Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

klepp

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kleppr

Betydning og bruk

  1. klump i melmat
  2. svaberg ved sjøen som brukes til å tørke fisk på
  3. stang, klubbe med krok til å huke fisk med

kleppe

verb

Betydning og bruk

  1. bli klumpete
    Eksempel
    • grøten klepper seg
  2. hogge, huke inn, fiske med klepp (3)
  3. flekke (1, 1) fisk til klippfisk

klippfisk

substantiv hankjønn

Opphav

av klepp ‘knaus’

Betydning og bruk

flekt, saltet og tørket fisk, særlig torsk

kleppsbu

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -bu (1

Betydning og bruk

person fra Klepp på Jæren

klemte

verb

Opphav

gjennom svensk klämta, fra gammelsvensk klemp ‘klokkekolv’; beslektet med klepp og klamp

Betydning og bruk

slå korte slag med kolven mot en klokke;
Eksempel
  • trikken klemtet

klamp

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med klump og klepp

Betydning og bruk

  1. kort, tykt tre- eller metallstykke;
    Eksempel
    • forsterke noe med en klamp
  2. Eksempel
    • trå klampen i bånn

Faste uttrykk

  • klamp om foten
    (opprinnelig om klosser som var bundet om føttene på hester) hefte, hindring

kjeks 3

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør gammelsvensk käxe ‘(båts)hake’; beslektet med kakk (1

Betydning og bruk

  1. skaft med krok til å ta opp fisk med;