Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

klappe

verb

Opphav

norrønt klappa, i betydingen ‘stryke varsomt’ fra engelsk; i betydingen ‘slag’ fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. slå håndflatene mot hverandre flere ganger;
    Eksempel
    • publikum klappet og klappet;
    • sangeren ble klappet inn igjen på scenen
  2. slå flater mot hverandre;
    slå sammen
    Eksempel
    • klappe sammen boka;
    • klappe snøen av skiene;
    • klapp igjen kjeften!
  3. jevne og banke til
    Eksempel
    • klappe til jorda rundt en plante
  4. slå lett;
    stryke mildt;
    Eksempel
    • klappe på skulderen;
    • klappe noen kjærlig på kinnet;
    • klappe hunden
  5. om fartøy: legge til
    Eksempel
    • båten klappet til kai
  6. om hjerte: slå urolig

Faste uttrykk

  • klappe sammen
    bryte sammen
    • da mannen døde, klappet hun helt sammen
  • klappe til
    slå hardt (med flat hånd)
    • jeg ble så sint at jeg klappet til ham
  • klappet og klar
    helt ferdig;
    helt i orden
    • alt er klappet og klart til festen
Artikkelside

klappe sammen

Betydning og bruk

Sjå: klappe
Eksempel
  • da mannen døde, klappet hun helt sammen
Artikkelside

klappe til

Betydning og bruk

slå hardt (med flat hånd);
Sjå: klappe
Eksempel
  • jeg ble så sint at jeg klappet til ham
Artikkelside

klappet og klar

Betydning og bruk

helt ferdig;
helt i orden;
Sjå: klappe, klar
Eksempel
  • alt er klappet og klart til festen
Artikkelside

smeike

verb

Betydning og bruk

Artikkelside

eksplodere

verb

Opphav

av latin eks- og plaudere ‘klappe’

Betydning og bruk

  1. sprenges brått etter oppbygging av trykk;
    Eksempel
    • granaten eksploderer;
    • flaskene kan eksplodere i varmen;
    • eksplodere uten forvarsel
  2. la følelser få brått utløp
    Eksempel
    • eksplodere i sinne;
    • eksplodere av latter
  3. øke tempo eller intensitet brått
    Eksempel
    • eksplodere i en spurt;
    • etterspørselen har eksplodert
Artikkelside

klakør

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk claqueur, av claquer ‘klappe’

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: person som er leid til å klappe (i teateret)
  2. i overført betydning: ukritisk tilhenger
Artikkelside

klapping

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å klappe
Eksempel
  • klapping og klemming;
  • det var masse klapping etter konserten
Artikkelside

klapre

verb

Opphav

av tysk klappern, av klappen ‘klappe’

Betydning og bruk

gi korte, raske smell
Eksempel
  • klapre på en skrivemaskin;
  • tennene klapret i munnen
Artikkelside

klapp 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt klapp

Betydning og bruk

  1. klaps som gir fra seg en smellende, klaskende lyd
    Eksempel
    • få en klapp på enden
  2. det å klappe i hendene
    Eksempel
    • bravorop og klapp
  3. kjærtegn gjort med hånden
    Eksempel
    • kyss, klapp og klem

Faste uttrykk

  • få klapp på skulderen
    få ros
Artikkelside
Side 1 av 3