Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

klaff 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk klappe, påvirket av eldre tysk Klaff ‘spalte, åpning’

Betydning og bruk

  1. plate eller lokk med hengsler;
    Eksempel
    • et spisebord med klaffer;
    • slå ned klaffen i skatollet;
    • en klaff til å trekke ut
  2. Eksempel
    • skyve klaffen fra
  3. ventil (1) som åpner og stenger seg
    Eksempel
    • klaffene på en klarinett;
    • han har problemer med en klaff i hjertet
  4. brett eller flik på et klesplagg
    Eksempel
    • sy en klaff over lomma;
    • en lue med klaffer over ørene

klaff 2

substantiv hankjønn

Opphav

nydanning av klaffe

Betydning og bruk

vellykket utføring
Eksempel
  • de hadde full klaff på første forsøk

klaffe

verb

Opphav

av lavtysk klappen; se klaff (1

Betydning og bruk

ordne seg;
Eksempel
  • få noe til å klaffe;
  • i dag klaffet alt

klaffefeil

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

feil på en klaff (1, 3), særlig hjerteklaff
Eksempel
  • bli operert for en klaffefeil

klapp 2

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk

Betydning og bruk

mest brukt i sammensetninger: klaff (1

klaffebord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bord med klaff (1, 1)

fallklaff

substantiv hankjønn

Opphav

av fall (2 og klaff (1

Betydning og bruk

klaff som kan falle loddrett ned

sekketralle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

(høy) tralle (I) med to små hjul, to håndtak og klaff som kan felles ned (for transport av mindre kolli);
sekkehjul

sekkehjul

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

(høy) tralle (1 med to små hjul, to håndtak og klaff som kan felles ned (for transport av mindre kolli)
Eksempel
  • de flyttet kartonger med hjelp av sekkehjulet

øreklaff

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

klaff på lue til å brette ned over øret