Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

kløv 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt klyf; av kløvje

Betydning og bruk

todelt bør (1, 1) som henges over ryggen på lastedyr
Eksempel
  • binde kløva på hesten

kløyv 1, kløv 2

substantiv hankjønn

Opphav

se kløyv (2

Betydning og bruk

sprekk i berg, tre eller lignende
Eksempel
  • en kløyv i trestammen

kløyv 2, kløv 3

adjektiv

Opphav

norrønt kleyfr

Betydning og bruk

som kan kløyves;
som er til å kløyve

klyve

verb

Opphav

norrønt klífa

Betydning og bruk

gå eller bevege seg med store skritt oppover (klyve);
Eksempel
  • klyve opp på en stol;
  • hun kløv opp skrenten

kløyve, kløve

verb

Opphav

norrønt kljúfa

Betydning og bruk

  1. dele i to med øks, kile eller lignende
    Eksempel
    • kløyve ved;
    • kløyve en kubbe til småflis
  2. stykke opp i flere deler;
    Eksempel
    • landet var kløyvd av fjorder;
    • øya ligger midt i elva og kløyver den
    • brukt som adjektiv
      • kløyvd tunge
  3. i overført betydning: skape splittelse
    Eksempel
    • saken kløyver bygdesamfunnet

Faste uttrykk

  • kløyvd infinitiv
    mønster for infinitivsformer av verb i østnorske dialekter, der infinitivsformene kan ende på -e eller -a avhengig av om ordet er et jamvektsord eller overvektsord
    • i dialekter med kløyvd infinitiv vil en si ‘å væra’, men ‘å skrive’

kløvhest

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hest som bærer kløv (1

kløvsal, kløvsadel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sal (2 til å gjøre fast kløv (1 i

kløvrein

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rein som bærer kløv (1

kløvje

verb

Opphav

norrønt klyfja, av kljúfa ‘kløyve’

Betydning og bruk

  1. legge kløv (1 på hest eller annet kløvdyr
  2. frakte med kløv (1