Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

kjerne 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kjarni; beslektet med korn

Betydning og bruk

  1. frø i steinfrukt, bær, nøtter og korn
  2. innerste, sentrale del av noe
  3. sentrale personer i lag, parti eller lignende
    Eksempel
    • den harde kjernen av demonstranter;
    • han tilhører partiets indre kjerne
  4. viktigste innhold;
    Eksempel
    • sakens kjerne
Artikkelside

kjerne 2, kinne 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kirna

Betydning og bruk

redskap til å kjerne smør med
Artikkelside

prinsipiell

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, fra latin; jamfør prinsipp

Betydning og bruk

som gjelder kjernen eller prinsippet i en sak;
vesentlig, grunnleggende
Eksempel
  • drøfte prinsipielle spørsmål;
  • prinsipiell enighet;
  • prinsipielle motsetninger
Artikkelside

nuklide

substantiv hankjønn

Opphav

av nukleus

Betydning og bruk

atomslag med et bestemt antall protoner og nøytroner i kjernen
Artikkelside

nøtteskall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hardt skall rundt kjernen i en nøtt

Faste uttrykk

  • i et nøtteskall
    i sammentrengt form;
    med få ord
Artikkelside

koma 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; fra gresk kome ‘hår’

Betydning og bruk

  1. skoddelignende masse rundt kjernen på en komet (1)
  2. i optikk: feil i linse som gjengir et punkt i utkanten av bildefeltet som en flekk med kometlignende hale
Artikkelside

mantel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin mantellum, opprinnelig ‘kort kappe’

Betydning og bruk

  1. dekke (1, 1) omkring en maskin(del)
  2. vaier festet til lossebom og vinsj
  3. hylle eller kappe på en skorsteinsmur
  4. del av jorda som ligger mellom jordskorpa og kjernen
Artikkelside

kokosfett

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fett fra kjernen i kokosnøtter
Artikkelside

kvintessens

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin ‘det femte element’

Betydning og bruk

særlig i bestemt form entall: det viktigste, det sentrale;
kjernen
Eksempel
  • kvintessensen i saken
Artikkelside

intrige

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk intrigue

Betydning og bruk

  1. listig påfunn eller knep
    Eksempel
    • politiske intriger;
    • med intriger klarte de å hindre at han fikk stillingen
  2. forvikling som danner kjernen i handlingen i en roman eller et skuespill
    Eksempel
    • intrigen i boka er mesterlig laget
Artikkelside
Side 1 av 2