Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

køye 2

verb

Betydning og bruk

gå til sengs, legge seg

køye 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom lavtysk koje, fra nederlandsk kooi, beslektet med latin cavea ‘bur’; jamfør koie

Betydning og bruk

veggfast eller opphengt sengested om bord i fartøy, på hytte eller lignende;
en av flere sengesteder over hverandre
Eksempel
  • en lugar med to køyer

Faste uttrykk

  • til køys
    i seng
    • krype til køys

oppredd, oppreid

adjektiv

Opphav

av opp og re (2

Betydning og bruk

om seng: som er redd opp;
gjort klar til å ligge i
Eksempel
  • en oppredd seng;
  • legge seg i den oppredde køya

strekk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av strekk (1 og strekke (2

Betydning og bruk

  1. utstrakt, utspent stilling
    Eksempel
    • få skikkelig strekk på armene;
    • ligge med beinet i strekk (etter et beinbrudd);
    • på rekruttskolen må strekken på køya være i orden
  2. forstrekning
    Eksempel
    • få en strekk i siden
  3. Eksempel
    • et tau med god strekk i
  4. særlig i militærspråk: irettesettelse
    Eksempel
    • strekk på linja